Monsterjournalistene kommer!

Jeg gikk en tur på stien og søkte skogens ro. Da hørte jeg fra lien en monsterjournalist, eller var det kanskje to?

Hele vinterene ligger de i en slags halvdvale. Kanskje skriver de av en byråmelding om en russisk kannibal eller strammer til en tittel om meksikanske dødsbier, men stort sett ligger de sammenkveilet og dorske i den mørkeste delen av redaksjonen og venter på våren. Men en dag, vanligvis midt i april, rister de på hamsen og blinker skremt mot vårlyset, monsterjournalistene har våknet.

Oppgaven deres er å skremme livslysten av leserne. Ikke ved å skrive om de virkelige farene, som alkohol (400 brå dødsfall i året), trafikken (300 dødsfall) eller psykiske lidelser og ensomhet (500 selvmord i året), men om monstermidd i madrassen, drapsmaneter i sjøen og farlige flått i småskogen. Du må ikke sove, midden kan ta deg. Du må ikke bade, manetene brenner. Og du må for all del ikke gå en tur på stien, der ligger gjenger av flått i usselt bakhold.

Varsler om farer i vann,skog og hage

26. april meldte vg om «Huggorm, flått og snegler underveis». To dager senere advarte avisen over en svart helside om «Skrekkparasitt i saltvannet», og dagen deretter var hele førstesiden preget av en varseltrekant med en tusen ganger forstørret flått. Tittelen over dobbeltoppslaget på side seks og sju var: «Eksperter varsler ekstrem flåttsommer». De som klarte å få såpass bukt med panikken at de faktisk leste artikkelen, fikk vite at ekspertene ikke er sikre på om det blir så mye flått i år, og at antallet nye tilfeller av borreliose gikk ned i 2009.

Til sammen sju monsterjournalister var i arbeid for å lage disse reportasjene, noe som tyder på at bestanden er i ferd med å ta seg opp. Ekspertene er usikre på hvilken innvirkning den kalde og lange vinteren kan ha hatt på monsterjournalistene, men sannsynligvis har de brukt tiden til å utvikle nye og sterkere adjektiv, forstørre bildene av krypdyr og insekter enda et hakk, samt pønske ut nye farer vi aldri tidligere har vært klar over. Forbered dere på oppslag om dødsregn fra Island, terrormaur i syltetøyet og innsig av drapsmakrell på Sørlandskysten.

Vi frykter fortsatt terror

En eller annen gang, for ikke så mange år siden, har monsterjournalistene mutert. En ny skremmende art er oppstått: Dommedagsbyråkraten. Han stenger av havnene våre med gjerder mot en terror som ikke finnes (angrep fra land mot skip), trakasserer alle flypassasjerer, overvåker alle borgere og gir oss vaksiner som er farligere enn sykdommen. Begrunnet i at myndighetene vil sikre vår trygghet, hensetter de oss i en tilstand av konstant frykt.

Dessverre lever monsterjournalistene og dommedagsbyråkratene i en symbiose hvor den enes overdrivelser legitimerer den andres overgrep. Tre av fire dansker sa for fem år siden at det var overveiende sannsynlig at Danmark ville bli mål for terrorhandlinger fra fundamentalistiske, islamistiske grupperinger i den nærmeste framtid. Året etter sa hver fjerde danske at terrorisme var en av de to største bekymringene de hadde i livet. Den andre var antakelig dødsmaneter.

Nordmenn er bare litt mindre redd for terror enn danskene. I boken «Terrorindustrien» beskriver filosofen Joakim Hammerlin det paradoksale i at frykten for terror ikke synker i de vestlige land, til tross for at den reelle terrortrusselen har vært betraktelig lavere i Vesten enn andre steder i verden etter 11. september 2001. I løpet av de siste 40 årene har risikoen for å omkomme i et terrorangrep vært 0,00003 prosent, og den har ikke økt. Langt flere amerikanere dør av peanøttallergi enn av terrorisme, men ikke fortell det til VG, ellers får vi en serie om morderpeanøttene.

Omstridt vaksine mot svineinfluensa

Forfatteren Niels Chr. Geelmuyden skrev i en lavmælt, men oppsiktsvekkende kommentar i Aftenposten forleden at vaksinen mot svineinfluensa, en vaksine som har gitt produsentene en fortjeneste på 55 milliarder kroner, produsert av et selskap hvor den norske stat eier aksjer til en verdi av mer enn ni milliarder kroner, førte til flere dødsfall enn sykdommen den skulle beskytte mot. Han viste også til at lederen av Europarådets helsekomité, epidemologen Wolfgang Wodarg, har karakterisert massevaksineringen og pandemiskrekken som herjet oss i fjor, som århundrets helseskandale. Geelmuyden gjorde noe vi i mediene altfor sjelden gjør: Han så seg tilbake. I stedet for å betrakte svineinfluensaen som yesterday's news, arkivert på et støvete lager sammen med fugleinfluensaen, kugalskapen og Y2K-viruset, minnet han oss om advarslene fra WHO om at hele menneskeheten var truet, samtidig som mange av pandemirådgiverne i WHO mottok lønn og bonus fra vaksineprodusentene. Nå viser tallene fra Statens Legemiddeltilsyn at det er registrert 4290 bivirkninger av vaksinen, ti nordmenn er døde, mens 27 spontanaborter settes i forbindelse med vaksinen Pandemrix, som Norge valgte.

Skremme eller kontrollere?

Geelmuyden er ikke monsterjournalist. Derfor ble hans artikkel trykket med beskjedent typografisk utstyr, nederst på en side. Men det er i hans perspektiv pressens virkelige oppdrag ligger. Vår oppgave er ikke å skremme publikum til handlingslammelse og frykt for dagligdagse sysler som å bade i sjøen, gå tur i skogen eller fly til Ålesund, men å kontrollere dommedagsbyråkratenes påstander, ettergå deres fakta, være kritisk til deres konklusjoner, og ellers oppfordre våre lesere til å leve livet mens de har det.

sven.egil.omdal@aftenbladet.no

Følg på Twitter.com/svelle

Les også