Hans utbrudd overfor Aftenbladets utsendte kom ved sykehusporten i Basra i november 1999, etter en dyster omvisning innenfor murveggene. Enda et år er gått, og Abass venter fremdeles på forskerne.

Det er rart. For i Norge, Danmark, Storbritannia, USA og Canada går titusenvis av Golfkrig-veteraner med helseplager de ikke hadde før tjenesten. Anklagene til de sykeste blant dem, er et ekko av irakernes.

Irak er et spesialtilfelle et land som med Norges velsignelse har vært stengt ute av verdenssamfunnet i over ti år. Det skjedde ved en FN-resolusjon i august 1990. Grunn: Den irakiske hæren hadde invadert nabostaten Kuwait, en oljeprodusent av grunnleggende betydning for Vesten.

Nå er det også ti år siden en FN-støttet allianse ledet av USA, slapp løs «Operasjon Ørkenstorm» på Saddam Husseins styrker. Den var et militært ragnarokk på irakerne. I løpet av 44 dager var Saddams hær knust og på panisk flukt fra det okkuperte og ramponerte Kuwait.

Krigen var slutt. Nærmere 700.000 amerikanske soldater og 232 norske kunne dra hjem.

Men for sivilbefolkningen i Irak var det på langt nær over.

Amerikanerne slapp 300 tonn utarmet uran over dette området. Det vil være stråling her i tusenvis av år, og store deler av befolkningen står i fare for å få kreft, hevdet Abass i sykehusporten.

Barn i de krigsherjete områdene leker med våpenrester de finner. De klatrer på utbrente stridsvogner. De puster i forurenset luft og spiser og drikker forurenset mat og drikke. Det er krigen som dreper ennå, hevder irakerne: Tungmetall og radioaktivt støv fra detonerte uran-granater har gått i næringskjeden.

Etter «Operasjon Ørkenstorm» sprengte USA dessuten minst ett av Iraks lager for kjemiske våpen i området.

Det må legges til at det sørlige Irak ikke var noe parkanlegg før Golfkrigen, heller: Bare to år tidligere sluttet en åtte år lang krig mot nabolandet Iran. I den konflikten ble det blant annet brukt kjemiske våpen.

Doblet barnedød
Sikkert er det likevel at barn i Irak, de fleste født etter Golfkrigen, betaler en skyhøy pris for Saddam Husseins politikk og Vestens reaksjoner. FN-sanksjonene som i ti år har slått den sivile infrastrukturen over ende, har bidratt til at barnedødeligheten for barn under fem år i landet, er mer enn doblet:

Vannforsyningen er ødelagt av mangel på deler til vedlikehold, så drikkevannet bærer sykdommer. Pengene er ikke verdt stort lenger, så mange har ikke råd til skikkelig mat. Livsviktige medisiner og utstyr er mangelvare, selv på sykehusene, og helt utenfor rekkevidde for svært mange vanlige irakere. I tillegg kommer kjensgjerningen at Iraks diktator ikke fordeler godene etter SV-modellen og selv har beriket seg på folkets bekostning i hele dette tiåret.

Nå får Norge denne forferdelige floken rett i fanget: Som medlem av FNs sikkerhetsråd i år, er det norske myndigheter som får ansvaret for å lede sanksjonskomiteen for Irak.

Dør av blodkreft
I den sørlige delen av Irak der Golfkrigen tildels foregikk er mange barn ofre for tre enda mer dramatiske og like dødelige fenomen: Leukemi (blodkreft), aplastisk anemi (beinmargs-skader) og misdannelser. Her på sykehuset har vi sju ganger flere tilfeller av blodkreft og beinmargsskade nå enn vi hadde i 1991, sa direktør Ali Faissal Jawad til Aftenbladet under besøket i november 1999. Hver uke får de tre-fire nye tilfeller, sa han; de fleste under fem år.

Den eneste forandringen i forholdene her, var krigen. Da brukte amerikanske og britiske fly utarmet uran i ammunisjonen sin. Hos oss har oppblomstringen av leukemi vart siden 1994, sa Jawad.

Barn som får akutt leukemi i Norge, har 70 prosents sjanse for å overleve sykdommen. Fordi de får behandling. Og barn med beinmargsskade får transplantasjonen de trenger for å overleve. På barnesykehusene i Basra og Bagdad står legene mer eller mindre tomhendte og maktesløse ved barnas senger.

De mangler ikke kunnskap om sykdommene eller om hvordan de kunne ha vært kurert. Det de mangler, er medisiner og medisinsk utstyr som må til: Blodposer til blodoverføringer. Utstyr for å separere blod. Antibiotika. Det hender de har noe av utstyret, sier legene. Men uten resten, er det tilgjengelige utstyret nytteløst.

Derfor dør de fleste barn med leukemi, sa Allawi Nour Aljanabi, sjefslege ved barneavdelingen ved det sentrale barnesykehuset i Bagdad. Skylden for alle manglene, legger de på FNs sanksjonskomite, som overvåker FN-boikotten av Irak og nekter import av alt materiell som kan tenkes brukt til militære formål. Denne linjen rammer en del sykehus-utstyr.

Dødssyke barn fra det sørlige Irak lå på flere av salene ved det sentrale barnesykehuset i Bagdad under Aftenbladets besøk. Denne vil dø, det er ingenting mer vi kan gjøre, sa Aljanabi på engelsk foran sengen der ti år gamle Tuka Mohamad lå urørlig under teppet med far og mor på sengekanten.

Hun har beinmargs-skade og trenger transplantasjon. Det har vi ikke utstyr til å gjennomføre.

Tuka selv lå med glassaktig, feberhett blikk og hørte foreldrene fortelle hvor flink hun var på skolen og at hun hadde vært helt frisk bare en måned tidligere. Da kom blodutredelsene under huden som et første tegn på at noe var veldig galt. Nå lå hun der i sykehus-senga uten lov til å røre seg; det kunne utløse nye indre blødninger.

Tukas familie bor 100 meter fra et sted som ble bombet av vestlige fly året før, ifølge faren, Mohamad Mossa. Særlig amerikanske fly har i alle år etter krigen bombet irakiske mål, ifølge USA fordi Irak ikke respekterer flyforbudet som den vestlige koalisjonen innførte i 1992 irakerne skyter på amerikanske fly i området.

Vi tror at barna har pustet inn støvet fra bomben, sa Tukas far.

Misdannelser
Verken i Bagdad eller Basra hadde sykehusene like konkrete ting å vise Aftenbladet i sin andre fryktelige anklage mot Vesten: Misdannelsene. Etter en rask tur til avdelingen for å sjekke, kom fødselslege Abd Al-Kareem Hussien Subber i Basra, tilbake med et beklagende skuldertrekk:

I dag har vi ikke hatt noen slike fødsler. Men de tre siste årene har vi sett en tre- eller firedobling av omfattende misdannelser hos nyfødte, sa han og fisket fram et lite album med tilfeller han sa han har tatt imot og fotografert den siste måneden.

Det var bilder av blodige skapninger som så ut som de var tatt ut av en skrekkfilm: Er dette mennesker? ´En ser balsamert ut, én har dobbelt hode, én har et slags horn i nakken, én har åpen ryggrad, én har stor kropp og bittesmå armer og bein, én ser ut til å være hudløs, en annen har hud som fiskeskinn, flere har brannsår-aktig overflate.

Vi har rundt 30 fødsler her hver dag, altså 900 i måneden. Av disse er 12-14 barn født med alvorlige misdannelser. Jeg har vært ved sykehuset siden 1984. Tidligere hadde vi fra ett til tre slike tilfeller i måneden. De tre siste årene har vi fått tre-fire ganger så mange, sa fødselslegen og la til med fingeren på fotoalbumet:

Disse er de med synlige skader. Noen ganger er babyene døde når de fødes uten at vi finner noen forklaring, sa Subber.

Det skjedde for eksempel med mitt eget barn. Det ble født for 14 dager siden. Dødt.

ingeborg.eliassen@ stavanger-aftenblad.no