- Mange har nok tenkt at det kanskje ikke er en krig vi deltar i - noe det jo heller ikke er i formell folkerettslig forstand. At det kommer fram andre virkelighetsbeskrivelser er derfor veldig sunt. Vi kommer ingen vei uten ærlighet, sier Halvorsen til NTB.
SV-lederen mener flere og flere nordmenn er i ferd med å innse at de internasjonale styrkene må legge om kursen i Afghanistan. I helgen gjorde nestleder Bård Vegar Solhjell det klart at SV mener Norge bør følge Sverige ut av Afghanistan, noe den rødgrønne opposisjonen har sagt vil skje dersom den vinner valget.
Overrasket
- Debatten vil bli ganske annerledes framover. Mange mennesker spør meg om hva det er å vinne i Afghanistan. Det er ganske vanskelig å svare på, sier Halvorsen.
- Flere og flere skjønner at det internasjonale samfunn må konsentrere seg om den sivile innsatsen og trening av afghanske styrker. Det militære engasjementet kan ikke fortsette i dagens form. Tilstedeværelsen av utenlandske soldater må ha legitimitet i befolkningen, understreker hun.
Den danske dokumentarfilmen «Armadillo» og den norske boka «Med mandat til å drepe» har intensivert debatten om Afghanistan her hjemme. Mange har latt seg overraske av det som kommer fram, noe tidligere forsvarssjef Sverre Diesen har uttrykt en viss undring over.
- De som har hatt andre forestillinger om hvordan det er i Afghanistan, har ikke egentlig hatt noen realistisk oppfatning, sa Diesen i en paneldebatt om «Armadillo» i forrige uke.
Prio-direktør Kristian Berg Harpviken er enig med Diesen, og mener forklaringen er mer sammensatt enn at filmen i seg selv er sterk og virkningsfull.
- Stoltenberg-regjeringen snakker mer om de myke sidene ved oppdraget enn de mer problematiske sidene ved krigen. Og Forsvaret kommuniserer jo heller ikke rundt dette. For eksempel er det ikke full åpenhet om hva det faktisk innebærer at norske spesialsoldater er i Afghanistan, sier han til NTB.
- Blek retorikk
I mai gjorde Klassekampen en opptelling av forsvarsminister Grete Faremos (Ap) begrepsbruk i omtalen av Afghanistan-krigen i taler og artikler. Fasit var at ordet «krig» ble brukt null ganger, deltakelse (elleve ganger), engasjement (15 ganger), bidrag (25 ganger) og innsats (45 ganger).
- Dette kalles på fagspråket «blek retorikk». Ordbruken fordrer ikke at man engasjerer seg, og gjør det hele abstrakt og generelt. Det er ingenting som bringer oss så tett på en situasjon som levende bilder gjør. Det er som å være der selv. Retorikken blir konkret, og gir en helt annen opplevelse enn snakk på abstrakt nivå, sier retorikkprofessor Jens E. Kjeldsen ved Universitetet i Bergen til NTB.
Han mener politikerne godt kan si at engasjementet i Afghanistan er det samme som en krig, selv om det formelt kanskje ikke er et riktig begrep å bruke.
- Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) lykkes med dette. Han gjør det klart at begrepet krig juridisk innebærer at en nasjon er i direkte militær konflikt med en annen. Samtidig medgir han at Norge deltar i krigslignende handlinger. Politikere bør ikke være redde for å kalle en spade en spade. Dersom man bruker bestemte ord for å skjule at det er krig, undervurderer man den norske befolkningen, sier Kjeldsen.
Kommentarer