Moyo er i disse dager i Norge på invitasjon fra Utenriksdepartementet etter at boka hennes «Dead Aid» har skapt debatt i flere norske medier. Fredag forsvarte hun sitt sterkt kritiske syn på bistand foran en fullsatt sal på Litteraturhuset i Oslo. Der var også utviklingsminister Erik Solheim (SV) for å forsvare Norges uoffisielle status som bistandens verdensmester.
- Bistand gjør at det er mye lettere for afrikanske ledere å ta en telefon til Norge eller Verdensbanken og be om 300 millioner dollar i stedet for å legge en plan som vil gjøre Afrika attraktivt for investorer, sier Moyo.
Hun mener også at bistanden bidrar til at afrikanske ledere slipper å stilles til ansvar overfor egen befolkning.
- Spørsmålet er om det er noen vits i å stemme på politikerne når de ikke kan holdes ansvarlige. Jeg vil høre hva afrikanske ledere vil gjøre med malaria, ikke hva Norge vil gjøre, sier Moyo, vel vitende om at den norske regjeringen fredag lanserte et stort nytt malariaprosjekt.
Fundamentalist?
Med bakgrunn som rådgiver i Verdensbanken og den amerikanske bankgiganten Goldman Sachs blir den kvinnelige økonomen av enkelte beskyldt for å være en nyliberalistisk fundamentalist, men dette avviser hun kontant.
- Jeg vet ikke hva det er. Men hvis man med det mener at jeg er opptatt av å skape investeringer og arbeidsplasser i Afrika, så er jeg det, sier hun.
Under debatten fredag måtte hun tåle krass kritikk fra Solheim, som mener det er «tåpelig» å tro at investeringer er et alternativ til bistand.
- Det finnes ikke mange private investorer som er tilgjengelige for Afrika. Vi må bruke bistand til å bygge sterke stater og tilrettelegge for investeringer, sa Solheim, og fremholdt at norsk utviklingshjelp blant annet gjør det lettere for Hydro å investere 30 millioner kroner i Angola.
Stolt og bekymret
Moyo beskriver seg selv som en stolt, men bekymret afrikaner. Hun sier hun føler stor sorg over at millioner av unge mennesker må tjene til livets opphold ved å selge krimskrams på gatene.
- Når unge menn forsøker å rane meg hjemme i Zambia, føler jeg mer tristhet og sympati enn sinne. De har ingen andre muligheter. Det er uutholdelig og uakseptabelt at det finnes nesten en milliard mennesker som er i denne situasjonen, sier Moyo.
Og igjen legger hun skylden på bistand fra stat til stat, som hun mener er ute av stand til å skape arbeidsplasser.
- Det finnes ingen bevis for at bistand bidrar til å skape langsiktig vekst, fastholder hun.
Zimbabwe
Likevel forsvarer hun mindre hjelpeprosjekter i regi av private organisasjoner, og hun er heller ingen motstander av nødhjelp for å avverge en krise. Derfor synes hun også det er vanskelig å avfeie bistand til nedkjørte Zimbabwe. I slike tilfeller kan hjelp i en kortere periode fungere som en redningsaksjon som får landet på føttene, mener hun.
Dambisa Moyo mener i grunnen at hun og Solheim ikke er så uenige likevel. For under debatten innrømmet Solheim både at bistand kan bidra til å svekke stater, og at målet er å få Afrika til å stå på egne bein.
Moyo innrømmet på sin side at man kanskje bør bruke mer enn fem år på å trappe ned bistanden, slik hun har anslått tidligere.
- Det viktige er at Norge begynner å legge en strategi for å trekke seg ut i løpet av 10- 20 år, sier Moyo til NTB.
Den afrikanske økonomen Dambisa Moyo har skapt debatt med sin sterkt bistandskritiske bok. Nå er hun invitert til Norge av Utenriksdepartementet og fredag møtte hun miljø- og utviklingsminister Erik Solheim til debatt. Foto: Katarina Theis-Haugan / SCANPIX
Den afrikanske økonomen Dambisa Moyo mener at Norge straks bør gi afrikanske land beskjed om at bistanden ikke varer evig og finne en plan for å trappe ned hjelpen fra stat til stat. Foto: Katarina Theis-Haugan / SCANPIX
Kommentarer