Det er ikke bare lovverket som skal sikre alle rett til et anstendig liv, norske politikere er også ivrige talsmenn for menneskerettighetene. Likevel konstaterer Alice Kjellevold, førsteamanuensis og dr. juris ved Universitetet i Stavanger, at sosialhjelpssatsene ikke er tilstrekkelige til å sikre dem som har aller minst en anstendig livsførsel, verken slik loven er ment, eller slik menneskerettighetene er formulert.
- I 1964 fikk vi loven om sosialomsorg som skulle hindre at folk sto med lua i hånden. Jeg vet at mange fortsatt gjør det, sier Kjellevold.
- Ekstreme satser
Hun har, sammen med flere jurister og andre akademikere, stilt seg bak et opprop fra Forumet Fattignorge. Det er en organisasjon som jobber for å synliggjøre fattigdommen blant folk og politikere.
I gårsdagens avis fikk vi vite at 135.000 sosialklienter har mellom 25 og 40 kroner dagen å spise for, også i jula. Kjellevold mener sosialhjelpssatsene er ekstremt lave, og trenger en kraftig oppjustering.
- Jeg mener også at staten bør normere satsene, det vil si lovfeste dem, sier hun.
Paradokser
RV-politiker Anne Kalvig mener det offentlige hjelpeapparatet har mange paradokser, og et av dem er at sosiale støtteordninger stadig kuttes og egenandeler økes.
- Som om folk får skikk på livene sine igjen hvis ordningene bare blir dårlige nok, sier hun.
Hun har erfaring med støtteapparatet som enslig mor til tre barn. Selv har hun familie å støtte seg til, men hun er godt kjent med situasjonen mange befinner seg i når de må be om hjelp til livsopphold.
- Folk skal liksom ikke ha det for godt på det offentliges bekostning. Som om det er unnasluntring og snusk de driver med, og ikke har reelle behov, sier hun.
Trist menneskesyn
Kalvig mener fattigdommen i et av verdens rikeste land er et uttrykk for et trist menneskesyn. Hun mener nyliberalismen har gjort det vanskeligere å være fattig, og mer skambefengt enn tidligere.
- Man skal være sin egen lykkes smed, seg selv nok. Fattigdommen forties, og de som sliter blir mistenkeliggjort når de ber om hjelp. Dette er en trist situasjon, og jeg tror de færreste politikere mener de fattige har seg selv å takke. Men det er jo ikke det samme som å se at disse forholdene skyldes den politikken eget parti fører, sier Kalvig.
Ikke rus
Bare ti prosent av sosialhjelpsmottakerne i Norge oppgis å ha rusproblemer. Forumet Fattignorge hevder imidlertid at fattige gjerne plasseres i den kategorien, blant andre usynlige og underprivilegerte grupper.
- I folks øyne er fattige en søppelgjeng som drikker og bråker og stjeler. Politikere klarer ikke ta ordet «fattig» i sin munn, så betent er det. Det sier Georg Rønning, en av initiativtagerne til oppropet.
Han betrakter seg selv som fattig, en situasjon han har kommet i etter at sykdom tok fra ham levebrødet som keramiker.
- Økonomiske vansker henger nesten alltid sammen med sykdom, fysisk eller psykisk, sier Rønning.
Han er en av de få som tross fornedrende møter med det offentlige hjelpeapparatet, vil tale de fattiges sak. Og han har håp.
- Et eller annet sted der ute må det jo finnes mennesker som vil ha en mer rettferdig verden, sier han.
ln.borrevik@aftenbladet.no
Kommentarer