Gerd Fleischer har ledet Seif (Selvhjelp for innvandrere og flyktninger) siden starten i 1986. I over ti år har organisasjonen hjulpet flere hundre innvandrerungdommer med å flykte fra familien sin. Sakene handler om familiens ødelagte ære, og liv og helse står ofte på spill.
Når Seif hjelper unge med å flykte fra familien, er adressesperre et viktig verktøy. Seif bruker da en advokat som legger fram sakene for skatteetaten, uten å involvere politiet.
Enighet
Aftenbladet har sett brevveksling mellom Justisdepartementet og Politidirektoratet som viser at skatteetaten og politiet er enige om at beslutningsmyndigheten for adressesperre bør overføres til politiet.
Dette vil være svært problematisk for Seifs klienter, mener Fleischer.
– De fleste ønsker ikke å anmelde foreldrene sine; de vil bare ut av situasjonen. 95 prosent av dem vil ikke ha kontakt med politiet. For hvis de går til politiet, vil kriminelle handlinger bli avdekket, som vold og trusler, og politiet vil være nødt til å ta ut offentlig påtale. Vi vil ikke få de unge med oss til politiet. Vi vil komme i en meget alvorlig situasjon hvis forslaget går gjennom, fastslår Fleischer.
– Vil det være livsfarlig?
– Ja, selvfølgelig vil det være livsfarlig. Hvis ungdommene ikke vil dra inn politiet, vil de i mange tilfeller ikke få den beskyttelsen de trenger.
Fungerer i dag
Fleischer mener at dagens ordning med adressesperre fungerer for Seif.
– Alle de fire personene som Aftenbladet fant, er beskyttet av politiet. Det kvinnelige vitnet i menneskehandelsaken var det vi som fikk i trygghet. Så overtok politiet ansvaret, fordi det skulle være så mye tryggere. Men vi ser jo nå at det ikke stemmer, sier Fleischer.
– Den nåværende ordningen med skatteetaten fungerer faktisk. Vårt samarbeid med dem går på skinner. Når trusselutsatte personer blir funnet, er det ikke skatteetatens feil. Vi i Seif har hjulpet hundrevis av mennesker i skjul gjennom flere år. Ingen av dem er blitt funnet. Grunnen til det er at vi tetter alle hull. Adressesperre og navnebytte er bare første steg. For etterpå begynner den virkelige jobben, med å fjerne alle opplysninger i alle registre. Den jobben vil aldri politiet ha tid til å gjøre, mener Seif-lederen.
Advokat Hanne Guttulfrød Bredal deler Fleischers bekymring. Hun er blant de advokatene som oftest bistår Seif når innvandrerungdommer søker beskyttelse.
– Hvis beslutningsmyndigheten blir overført til politiet, vil vi få problemer. De aller fleste av disse ungdommene ønsker kun å få leve i fred fra familien, og få gifte seg med den de vil. De ønsker ikke å ramme familien ytterligere, og frykten for represalier blir også større dersom de involverer politiet, mener Bredal.
Advokaten er redd disse ungdommene vil stå uten tilbud om beskyttelse i framtiden.
– Jeg frykter at en stor gruppe av dem vil miste muligheten til nødvendige sikkerhetstiltak. Det vil være fare for livet deres, mener Bredal.
Ser poenget
Seniorrådgiver Line Nersnæs i Justisdepartementet forstår bekymringen.
– Ja, jeg ser at de har et poeng. I enkelte tilfeller vil politiet bli nødt til å vurdere offentlig påtale. Men det jobber kloke folk i politiet, og jeg regner med at de vil kunne gå i en god dialog med dem som har behov for hjelp, sier Nersnæs.
– Men Fleischer mener at mange ikke vil ta kontakt i det hele tatt?
– Ja, det kan bli en utfordring. Men det er bare politiet som kan gi beskyttelse, også i dag. Skatteetaten er bare beslutningsmyndighet når det gjelder adressesperre.
Nersnæs mener det vil være en stor fordel for trusselutsatte at politiet får det fulle ansvaret for alle typer beskyttelse.
– Grunnen til at vi ønsker å overføre beslutningsmyndigheten for adressesperre til Politidirektoratet, er at politiet dermed vil få et helhetlig ansvar for alle tiltak, fra mobil voldsalarm, til adressesperre og fiktiv identitet. Politiet foretar en individuell vurdering og velger det tiltaket som er best i hvert enkelt tilfelle, sier Nersnæs.
Men helt vanntette vil ingen beskyttelsesprogrammer bli, mener seniorrådgiveren i Justisdepartementet.
– Vi har kjent til svakheter i systemet i lengre tid, og derfor ble vi ikke overrasket over at Aftenbladet fant trusselutsatte. Men vi jobber med å tette hullene. Dessverre tror jeg ikke det er mulig å tette alle hull, sier Nersnæs.
Kommentarer