SV måtte fredag gå ut og si seg uenig med sin egen regjering etter at Olje- og energidepartementet har bestemt at den omstridte kraftlinjen skal bygges.
Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (Sp) sier beredskapen og en sikker strømforsyning for Bergen-området var den viktigste årsaken til vedtaket.
- I vinter hadde vi 1.400 timer hvor det bare skulle én feil til før halve Bergen hadde blitt mørklagt. Det tilsvarer 58 døgn, og det er en svært alvorlig situasjon, forklarte Riis-Johansen fredag.
Han sier han skjønner den lokale motstanden, men konkluderer med at storsamfunnets interesser måtte gå foran lokale interesser.
Sivil ulydighet
Lokalt føler en seg overkjørt. Ved Tveito gård i Hardanger ble det flagget på halv stang fredag, men organisasjonen Bevar Hardanger gir ikke opp kampen mot kraftlinjen.
- Vi får ta en rådslaging. Blir det sivil ulydighet, får vi ta det når den tid kommer, sier styreleder Klaus Rasmussen til Bergens Tidende.
Også Den Norske Turistforening tror at lenkene nå må hentes fram. De ser for seg at aksjonene som nå vil komme, vil vekke minner fra Altaaksjonen på begynnelsen av 1980-tallet.
Høyspentlinjen skal gå gjennom fem kommuner, og de høyeste mastene blir 45 meter høye. De har derfor fått betegnelsen monstermaster på folkemunne.
SV-tap
Vedtaket er formelt fattet av Olje- og energidepartementet (OED), men det er ulikt syn i regjeringen på vedtaket.
Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) forsvarer vedtaket med samme begrunnelse som Riis-Johansen.
Han peker på at bedret krafttilgang er i en samlet regjerings interesse, selv om Sosialistisk Venstreparti har gått inn for en tredjeparts uavhengige vurdering.
- Vi har respekt for at SV ønsker mer utredning, men regjeringspartiene står samlet i beslutningen, sier Stoltenberg.
SV tapte kampen innad i regjeringen og mener at man burde brukt mer tid for å finne bedre løsninger.
Nestleder Audun Lysbakken legger ansvaret for konsesjonsbehandlingen på OED og sier at SV har markert sin uenighet under behandlingen av saken.
- Sjøkabel ikke god nok
I dag får Bergen strøm fra to kraftlinjer, men ingen av disse har kapasitet til å dekke hele regionen dersom den andre linjen skulle falle ut mens forbruket er på topp.
I en kort gjennomgang av alternativene til de omstridte luftlinjene, pekte Sp-statsråden på at en sjøkabel, som mange i lokalområdet har ønsket seg, ikke vil gi god nok beredskap.
- Den ville gått over en strekning på 70 kilometer og gått helt ned på 850 meters dyp. Ved et uhell må kabelen opp, og dette er noe vi har erfaring med fra Oslofjordforbindelsen. Den har vært ute av drift i 18 måneder, påpekte Riis-Johansen.
Splittet
Opposisjonen er splittet i sitt syn på avgjørelsen. Det er imidlertid kun Venstre som sier rett ut at miljøødeleggelsene ved utbyggingen av kraftlinjen er «uakseptable».
KrF sier de ønsket seg en sjøkabel, men konstaterer at kraftforsyningen har sikret forsyningssikkerheten til bergensområdet. Høyre angriper prosessen, og mener det hele vitner om svakt lederskap, mens Frp er glad for at det nå er fattet en avgjørelse.
100 millioner til reiseliv
OED vil ha flere tiltak for å redusere ulempene ved utbygging. Hordaland fylkeskommune skal forvalte 100 millioner kroner, som skal brukes til om motvirke eventuelle negative virkninger for reiselivet i Hardanger.
Traseen som er utredet, går nord for Hardangerfjorden. På vei fra Sima innerst i Hardanger krysser linjen blant annet Osafjorden og Granvinfjorden.
Kommentarer