– Jeg tror Norge har valgt en fornuftig holdning til dette, sier stortingsrepresentant Bent Høie fra Høyre til Aftenbladet.
– Vi har lagt oss på en annen strategi enn for eksempel Frankrike som har valgt å undertrykke alle uttrykk for religion i samfunnet, i den tro t et religionsfritt samfunn også er konfliktfritt. Men slik er det ikke, har det vist seg. Da er det bedre å anerkjenne at folk har ulik tro og la de vise det innenfor samfunnets regelverk, sier Høie, som ser på vedtaket som en viktig symbolsak.
– Det er en anerkjennelse av at vi er et flerkulturelt samfunn som vi er nødt å ta hensyn til, mener han.
FrP negative
Verken Frps Solveig Horne eller partikollega og nestleder i justiskomiteen Jan Arild Ellingsen, synes noe om vedtaket å tillate hijab i politiet.
– Jeg skal ikke skuffe dere, dette er vi helt imot, sier Ellingsen til Aftenbladet.
– Uniformen skal fjerne fokus på hudfarge og etnisk bakgrunn. Jeg frykter vedtaket vil fjerne politiets nøytralitet, og være et negativt bidrag. De som har behov for å vise sin religion kan gjøre det på fritiden, sier Ellingsen til Aftenbladet.
– Vil det få flere med minoritetsbakgrunn til å bli politi?
– I så fall vil det overraske meg, og en kan spørre seg hva som er motivet. Om de søker pga. hudfarge er det ikke særlig smart, mener Ellingsen, mens Horne er skuffet og tror å omgjøre vedtaket vil være med på lista hvis Frp havner i regjering.
Skryt fra KrF
– Inkluderende og raust, sier KrF-politiker og nestleder i Stortingets kommunalkomité, Bjørg Tørresdal.
– Dette er ikke en kampsak for meg, men det er en riktig avgjørelse. Politiet skal avspeile befolkningen, og å tillate hijab er et bidrag til å inkludere nye grupper i samfunnet, mener Tørresdal.
– Hvilken betydning vil det ha?
– Jeg tror ikke dette vil skape de store endringene, men det åpner våre holdninger til hvem som skal være politi og til hvilke oppgaver politiet skal ha.
Før var det bare menn som ble politi, så kom kvinnene og nå innvandrerne. Det er en sunn utvikling som kan bidra til å få flere med innvandrerbakgrunn inn i politiet, sier Bjørg Tørresdal til Aftenbladet
Stor betydning
– Dette er en god nyhet. I utlandet er det vanlig, og det også er helt i tråd med likestillingsloven og loven mot diskriminering, sier Ronald Craig, forsker og jurist ved Senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo.
– Jeg husker selv første gang jeg så en person med hijab og uniform. Det var for 10-15 år siden i flyplasskontrollen i England. Det skulle bare mangle, tenkte jeg, sier Craig, som opprinnelig kommer fra USA.
– Hvilken betydning vil det ha for innvandrernes stilling at hijab blir tillatt i politiet?
– Det har selvfølgelig en stor betydning for dem det gjelder. Men det gir også et sterkt signal til resten av samfunnet om at Norge er blitt et samfunn av mangfold, og at mangfoldet må respekteres, mener han.
Craig legger til at dette er en utvikling som har pågått en tid.
– Det var dommerne som først tillot dette i rettssalen, og nå følger politiet etter. Dette er noe som tvinger seg fram, sier Craig, som mener en motsatt avgjørelse ville medført store problemer.
– Dette handler om etnisk og religiøs likestilling. Men det dreier seg også om indirekte diskriminering, siden det er et hodeplagg som bare bæres av kvinner. Det er heller ikke grunnlag for å nekte hijab verken i forhold til hygiene eller på grunn av at det ikke lar seg tilpasse politiuniformen. For det gjør det, mener Ronald Craig.
Kommentarer