Bruker ikke uran i norsk ammunisjonsproduksjon

Vi har ikke engang vurdert å bruke det av prinsipp, sier utviklingssjef Onno Verberne ved NAMMO Raufoss AS til NTB. Han sier at radioaktivt materiale aldri har blitt vurdert brukt i bedriftens våpenproduksjon.

Radioaktivt metall Uran finnes naturlig i naturen som en blanding av 235 uran og 238 uran.

Spaltet 235 uran brukes i atomkraftverk og i atombomber og er svært radioaktivt. 238 uran er såkalt utarmet uran og nærmest et avfallsstoff til 235 uran. Det er dette som benyttes i NATO-ammunisjon, og som nå kobles opp mot helseskader på personell som har tjenestegjort for forsvaret på Balkan.

Utarmet uran er lite radioaktivt, men svært giftig som andre tungmetaller.

Frykter stråling Vi ønsker å holde radioaktivt materiale borte fra vårt fabrikkmiljø av hensyn til helse, miljø og sikkerhet. Selv om utarmet uran ikke er noe særlig radioaktivt, så ville vårt personell ha måttet arbeide med det over flere år hvis vi hadde produsert ammunisjon med uran, sier Verberne.

Han påpeker at vitenskapelig forskning ikke er kommet langt nok til å si om slik svak stråling kan ha helsemessige konsekvenser over tid.

Annen ammunisjon NAMMO Raufoss har i isteden utviklet en ny type 30 mm ammunisjon, APFSDS ammunisjon, hvor de benytter seg av metallet wolfram istedenfor utarmet uran i ammunisjonens prosjektil. Wolfram er et ikke-radioaktivt metall og etterlater seg ikke radioaktivt støv ved treff i målet.

Ammunisjonen har samme virkningsmåte som ammunisjon med utarmet uran, men utarmet uran er et hardere metall, og har større gjennomtrengningsevne enn wolfram på panserkjøretøy.

Som vi har fått referert uten at vi kan bekrefte dette, er forskjellen i ytelse på omlag 10-15 prosent, sier Verberne.