Datatilsynet foreslår i en fersk rapport flere tiltak for å forebygge mulighetene for identitetstyveri.
Ved å gjøre tilgangen til personopplysninger enklere for allmennheten, men også for identitetstyven, svekkes samtidig borgerens evne til å beskytte seg.
LES OGSÅ:
Datatilsynet kritisk til bruk av fødselsnummer
Ikke automatisk kontroll
Norske borgere er sårbare i forhold til identitetstyveri, sier Datatilsynet i rapporten.
Kritisk
Uten forvarsel ble SR-Bank-direktør Thor-Christian Huagland rammet. Først når et brev fra Dun & Bradstreet informerte han om at DnB Nor hadde foretatt en kredittvurdering av ham, og Cresco varslet at han hadde handlet varer på nettet og var innvilget kreditt, ble han klar over hva som hadde skjedd.
Haugland er kritisk til at samfunnet ser på dette som et individproblem. Offeret blir sittende med alt ansvar, selv om det helt uforvarende og uten å ha utvist uaktsomhet blir rammet, sier han.
Vil opprette hjelpelinje
Datatilsynet vil opprette en hjelpelinje for ofre for identitetstyveri som ofte vil trenge bistand. Siden tidsaspektet er avgjørende for å begrense skade, er det viktig at offeret får rask assistanse fra profesjonelle veiledere.
Og tilsynet vil ha en felles sperretjeneste, slik at borgere som rammes kan henvende seg ett sted for å sperre tilgangen til kredittopplysninger.
Kjøper og selger tilgang
Datatilsynet påpeker at kontaktopplysninger og fødselsnummer kan kjøpes fra miljøer som har organisert identitetstyverier eller skaffes til veie ved egen innsats. Bankkort, førerkort og pass som har fødselsnummeret synlig for alle, stjeles enten direkte eller finnes i offerets postkasse eller kopieres uten offerets viten. Flere hundre pass kommer på avveie hvert år.
Strengt tatt kan man ikke stjele en annen persons identitet, men man forleder en tredjepart til å tro at man besitter en annens aktiva, rettigheter og plikter. De som opptrer slik er identitetstyver. Offeret kan påføres stor skade.
Unødvendig fødselsnummerbruk
Datatilsynet vil ha en kritisk gjennomgang og reduksjon av unødvendig bruk av fødselsnummer både i offentlig og privat sektor.
Ukontrollert spredning av personopplysninger og muligheter for uvedkommende til å innhøste disse, er den viktigste enkelttrussel i risikobildet, skriver Datatilsynet i rapporten.
Ofre for identitetstyveri kan slite med kredittverdigheten i årevis.
De får vanligvis dekket de direkte økonomiske tapene med mindre de har opptrådt uaktsomt. Men offeret får ikke dekket indirekte kostnader som tiden vedkommende har brukt på å rydde opp, og tap av økonomisk omdømme. Datatilsynet vil at også offerets tidskostnad og reduksjon av livskvalitet skal kunne kompenseres økonomisk.
Hvem har ansvaret?
Datatilsynet er enig med Haugland. I rapporten stiller tilsynet spørsmålet: Hvem bør bære ansvaret hvis noen utnytter en annens identitet til å skaffe seg selv verdier? Når kriminelle påfører langsiktig skade på offerets troverdighet og kredittverdighet, mener tilsynet at man trekker det individuelle ansvaret vel langt. Identitetstyveriet fører til at fordringen som er offeret uvedkommende, blir offerets problem.
Og Datatilsynet slår fast: At noen har skaffet seg urettmessig tilgang til varer eller tjenester ved å manipulere tredjeperson bør ikke medføre at offeret eier problemet.
Datatilsynet ønsker å plassere ansvaret på fordringshaverne. Fordringen er et krav noen har på en annen, og kan være tilgodehavender oppstått ved kredittsalg. Når fordringen er et pengekrav kalles fordringshaver kreditor. Offeret som da er skyldner, er debitor.
OFFER: Bankdirektør Thor-Christian Haugland i Sparebank 1 SR-Bank er ett av mange ofre for identitetstyveri, en av verdens sterkest voksende former for kriminalitet. (Foto: Fredrik Refvem)
Kommentarer