På nasjonale prøver skårer Oslo-elevene bedre enn landssnittet både i engelsk, lesing og regning. Full åpenhet om elevenes ferdigheter, hyppige tester og strenge krav til skoleledelse er viktige ingredienser i oppskriften.
I bunn ligger også utdanningsdirektør Astrid Søgnens bestemte oppfatning av at alle elever skal få like muligheter. Hun slår seg ikke til ro med at skoler på beste vestkant skal ha bedre resultater enn østkantskolene. Ei heller at elever med minoritetsbakgrunn og dårlige norskkunnskaper, skal måtte slite med svakere skoleresultater enn elever med spesielt ressurssterke foreldre.
– Yter mer for noen
– Vårt utgangspunkt er at vi tar ansvar for alle elever og yter mer for noen enn andre. Vi som system har ansvar for å kompensere for sosioøkonomiske forskjeller - ikke bruke dem som unnskyldning for at noen gjør det dårligere enn andre, sier Søgnen.
Hun viser til at på rundt 50 grunnskoler i Oslo er mer enn halvparten av elevene minoritetsspråklige i Oslo. Det er en utfordring. Men Søgnen godtar ikke at det er en unnskyldning for dårlige elevprestasjoner i senere.
– Ved å jobbe systematisk med elevenes læringsutbytte og kartlegge deres ferdigheter hyppig, så har vi oppnådd resultater, sier Søgnen.
Oslo var først ut med omfattende elevtesting og fortsatte med dette også da de nasjonale prøvene en kort periode ble stoppet. I tillegg har hovedstaden en egen Oslo-prøve i basisfagene naturfag, norsk og engelsk på ungdomstrinnet.
– Oppdager vi læringsavvik, setter vi inn tiltak enten det er etterutdanning av lærere, fokus på interne forhold ved skolen eller annet. Vi blander oss opp i resultatene ved den enkelte skole. Vi inngår kontrakter med rektorene med presise mål og vi følger dem tett opp, forklarer utdanningsdirektøren.
Ikke synd på utkanten
En annen sannhet hun utfordrer er at småskoler i utkantstrøk presterer svakere på nasjonale prøver fordi de har færre elever og mangler spisskompetanse i skoleledelsen.
– Fokus må ikke ligge på kommunestørrelse, antall elever eller elevenes sosioøkonomiske bakgrunn, men hva som skjer med elevene under rektors ledelse, sier Søgnen til Aftenbladet.
– På skoler der vi ser at elevresultatene over tid ikke er gode nok, gjør vi forandringer, sier Søgnen.
I fjor fikk tre Oslo-skoler helt ny toppledelse.
Astrid Søgnens engasjement har fått henne nominert til årets kommuneprofil 2008. Søgnen har bakgrunn som statssekretær for Ap i Kirke- og undervisningsdepartementet mellom 1995-1997, og hun ledet arbeidet som la grunnlaget for Kunnskapsløftet.
Kommentarer