Tilfellene er forelagt mulla Krekar, som ifølge Meling sier at han ikke kjenner navnene på noen av de involverte eller på hendelsene de beskriver.
Bildet Krekar gir av seg selv i fjorårets selvbiografi «Med egne ord», er også et helt annet enn det kurdiske – og norske – myndigheter har tegnet. Krekar mener seg uskyldig forfulgt av det dominerende kurdiske partiet PUK, som i 1992 gjorde Krekar og hans tilhengere til «en hovedfiende som PUK satte seg fore å utrydde med alle midler».
Ansar al Islam var en fusjon av Krekars gruppe Islah (Reform), og Jund al Islam (Islams soldater), 10. desember 2001. I boken skriver Krekar at han stilte som betingelse for å bli leder i Ansar at Jund al Islam løslot alle sine fanger. «Heretter skulle ingen fengsles uten at det forelå en skriftlig beslutning fra meg. Vold mot fanger skulle ikke forekomme», skriver han. Og hevder at det i april 2002 ikke fanges fanger i Ansars fengsler, og at Ansar ikke hadde utført vold.
Krekar lå tvertimot i fredsforhandlinger med PUK fra Ansars stiftelse til 27. februar 2002, ifølge Meling. –.Han ville ha dialog for å få del i olje-for-mat-pengene og bygge opp samfunnet. Jeg bestrider ikke at dette var et strengt konservativt samfunn forsøkt styrt med religiøse lover. Men det er ikke dokumentert overgrep, hevder Meling. Krekar vedgår at han ledet Ansar fra 10. desember 2001 til han dro til Norge 17. mai 2002. Men i avhør med norsk politi sa han også at han «selvfølgelig» var leder for Ansar da han var i Iran i september 2002, like før han ble arrestert i Nederland.
– Mulla Krekar har aldri påstått at han ikke formelt var leder for Ansar inntil arrestasjonen. Men bortsett fra at han ga beskjed til Ansar om at han var kommet vel fram til Norge og at han prøvde å få forbindelse med dem før Iran-reisen i september, hadde han ikke kontakt med gruppen etter 17. mai 2002. Dermed hadde han heller ikke reell innflytelse, sier Meling.
– Så folkene hans gikk av skaftet da han forlot området?
– Mulla Krekar beskriver dem ikke. Men Jund al Islam var en ung og mer radikal gruppe enn Islah, som besto av voksne, skolerte islamistiske menn.
– Når gikk Krekar formelt av som leder for Ansar?
– Den andre fraksjonen overtok fullstendig da han reiste. Da Krekar ble arrestert i september 2002, ble broren hans oppringt av presseansvarlig i Ansar, som sa at bevegelsen ikke anså ham som leder lenger. Da Krekar ble løslatt 13. januar 2003, forkynte Ansar på hjemmesiden sin at Krekar ikke lenger var leder. Og 23. august 2003 omtalte avisen al Sharq al Awsat en pressemelding fra Ansar om at Krekar var sparket fra gruppens ledelse i slutten av februar 2003, sier Meling.x
Overgrepene Aftenbladet gjengir, skjedde før februar 2003.
– Strafferettslig kan man ikke bli stilt til objektivt ansvar. Det må et subjektivt ansvar til. Man må i det minste ha visst at det foregikk noe straffbart og ikke ha gjort noe for å stanse det. Hvis man ikke visste, kan man ikke straffes, sier Meling.
I Kurdistan er Krekar beskyldt for voldshissende taler i moskeer. Meling refererer selv til en fra 1994, der den ikke-religiøse forfatteren Sherko Bekas skulle «rives i fillebiter». Forfatteren lever i beste velgående i dag, påpeker Meling.
– Dette er sterk kost, men talemåten er kulturelt betinget. De fleste i Stavanger ville nok også fått bakoversveis på møter i Karisma senter. Nettopp når retorikken er så sterk, må vi skille mellom den og de faktiske forhold, sier Meling.
Kurdiske myndigheter sier de vil stille Krekar for retten og at de har beviser til å få ham dømt. Men Krekar har vært etterforsket av norsk, italiensk og spansk politi, samt av FBI, uten at noe straffbart er bevist, påpeker Meling. Advokaten har ingen tiltro til rettssikkerheten i Nord-Irak. Han viser til kurderen fra Trøndelag som nylig ble dømt til døden for drap på sin norske kone. – Rettssaken tok en time, sier Brynjar Meling.
Kommentarer