Parallelt krever Krekar erstatning og oppreisning fra staten for urettmessig forfølgelse.
I det kurdiske Nord-Irak blir dette ikke forstått. Norske besøkende møter utbrudd av denne typen: – Dere skal jo liksom være en rettsstat? Og så lar dere en forbryter som mulla Krekar ikke bare gå fri – dere beskytter ham!
PST (Politiets sikkerhetstjeneste) innledet etterforskning mot Krekar 18. september 2002, da han satt i varetekt i Nederland. Politiet interesserte seg for tidsrommet desember 2001 til høsten 2002. I avhør har Krekar ifølge Riksadvokaten bekreftet at han ennå var leder av Ansar i september 2002.
15. juni 2004 henla Riksadvokaten «samtlige forhold» på grunn av bevisets stilling. Det var ikke bevist at Krekar hadde stått bak drapsforsøk eller finansiert terror.
Norsk politi – ved Økokrim og PST – var i Irak to ganger; i de kurdiske områdene i oktober 2003, så i Bagdad i februar 2004. Politiet besøkte ikke områdene som Ansar al Islam kontrollerte. Dermed etterforsket de ikke påstandene om overgrep mot sivilbefolkningen.
Grunnlaget for siktelsen var derimot vitneavhør av fengslete Ansar-medlemmer i de kurdiske områdene. Men under et seinere avhør i Abu Ghraib fortalte et av vitnene at han var blitt torturert av PUK før han møtte norsk politi.
Dette fikk Økokrim til å avbryte etterforskningen 25. februar 2004. Begrunnelsen var at både vitner og familiene deres risikerte tortur fra både PUK og Ansar, og at norsk politi ikke kunne gi dem beskyttelse under etterforskning «i nærmeste framtid».
Saken er en skamplett for påtalemakten, hevder Krekars advokat, Brynjar Meling. –.Henleggelsen er en historieforfalskning. Den gir inntrykk av at vitner risikerte å bli torturert av Krekars folk. Realiteten er jo at påtalemaktens vitne var torturert av PUK. Påtaleansvarlig i Norge takket dessuten sikkerhetssjefen i organisasjonen som torturerte ham, for godt samarbeid, sier Meling.
Riksadvokaten åpnet for ny etterforskning hvis «de ytre betingelsene blir gunstigere». Men for å straffeforfølge Krekar på nytt, kreves det «bevis av vekt».
I mellomtiden hevder kurdiske selvstyremyndigheter at de svært gjerne vil ha Krekar tilbake for å gjøre jobben Norge ikke maktet: Å stille ham for retten. Sikkerhetspolitiets sjef i Suleymaniya, Sarkaut Hassan Jalal, hevder at de har mye i ermet, og at Krekar fremdeles er leder for et Ansar al Islam som står bak terroraksjoner mot det amerikanske nærværet i Irak.
Norge kan imidlertid ikke sende Krekar til Irak uten garantier for at han ikke vil bli utsatt for tortur eller drap. Hvor mye en slik garanti vil være verdt, er meget uklart. Erna Solberg venter på en ny irakisk grunnlov som etter planen skal godkjennes i folkeavstemning i oktober.
Kommentarer