Forsvaret vil nå tilby helsesjekk av 30.000 norske soldater fra Golfen, Balkan - og alle andre steder nordmenn har tjenestegjort etter 1990.
I går, etter en ukes massiv oppmerksomhet omkring angivelig blodkreft hos italienske Kosovo-soldater og helseplager hos norske veteraner fra Golfen, bestemte Forsvaret seg for å gå bredt ut:
Alle norske soldater som har hatt tjeneste i utlandet etter 1990, skal få tilbud om full legesjekk, ifølge Forsvarets overkommando.
På høy tid Meldingen blir tatt godt imot blant Golf-veteranene.
Det er veldig positivt og på høy tid, sier Morten Andersen, overlege og urolog fra Moelv i Hedmark. Han tjenestegjorde for FN i Irak og Kuwait etter Golfkrigen, var tilstede da et amerikansk våpenlager med blant annet utarmet uran gikk i lufta i Kuwait, og har slitt med løs mage helt siden tjenesten. Andersen mener Forsvarets oppfølging av Golf-veteranene har vært svært mangelfull.
Også Befalets fellesorganisasjon (BFO)er tilfreds med forsvarssjef Sigurd Frisvolds vedtak i går. Seinest i fjor høst avviste sanitetsstaben i Forsvarets overkommando å undersøke de norske Golf-veteranene for seinskader. Dette er veldig riktig av forsvarssjefen, mener Didrik Coucheron, nestleder i BFO.
Avskaffe tvil Det er nødvendig å prøve å avskaffe tvilen hos dem som har tjenestegjort og tjenestegjør internasjonalt. Jo lenger disse spørsmålene får ligge uavklart, dess verre blir det å overbevise folk om at det ikke er farlig å tjenestegjøre internasjonalt, sier han.
Folk vet at de kan bli skutt på eller dø i en trafikkulykke i internasjonal tjeneste. Men de er ikke forberedt på å risikere å utvikle kreft 20 år etter, mener BFO-nestlederen.
Vi får håpe at det ikke finnes noen sammenheng mellom utarmet uran og sykdom. Hvis det viser seg å være en slik sammenheng, er det en katastrofe, ikke bare for veteranene: Da har det internasjonale samfunnet påført andre land miljøskader i lang tid framover, sier Coucheron.
30.000 får tilbud Undersøkelsene Forsvaret nå vil tilby, kommer til å gjelde opp mot 30.000 personer, blant annet rundt 400 fra Golfen, 2.500 fra Kosovo og 5-6.000 fra Bosnia. Alle disse stedene brukte USA og tildels Storbritannia utarmet uran i granater. Utarmet uran er et giftig og lav-radioaktivt tungmetall som av stadig flere mistenkes for å forårsake kreft hos folk som inhalerer støv fra slike eksplosjoner i krigsområder. Nato-landenes offisielle linje er at noen slik sammenheng ikke finnes.
Men hos norske soldater skal den nå undersøkes, ifølge kommandørkaptein Per Høiby i Forsvarets overkommando. Vi vil ha en bred tilnærming der vi ikke utelukker noe. Vi må komme til bunns i sammenhengene mellom helse og miljø, sier Høiby til Aftenbladet.
Bukk og havresekk Hvorvidt soldatene som melder seg til helsesjekk, konkret vil få undersøkt om de har utarmet uran i kroppen, kan Høiby ikke si noe om.
Morten Andersen forutsetter at helsesjekken omfatter blod-undersøkelser.
De må sjekke hvordan det står til med forskjellige blodkomponenter og måle eventuelle radioaktive stoffer, sier Andersen.
Han har ikke spesielt stor tiltro til at Forsvaret kan gjennomføre en uhildet undersøkelse i det politisk betente farvannet som dette er.
Det er litt bukken og havresekken, i verste fall. Derfor bør undersøkelsene gjennomføres av en utenforstående, uavhengig gruppe, mener Andersen.
BFO-nestlederen sier han har stor forståelse for slik skepsis hos veteraner som ikke føler seg godt ivaretatt av Forsvaret.
Men selv tror jeg forsvarssjefen når han sier han vil rydde opp. Vi vil gi ham fram til sommeren, så får vi se, sier Coucheron.
ingeborg.eliassen@
stavanger-aftenblad.no
Kjære debattant, vi vil gjerne ha engasjement, argumenter og dine synspunkter på sakene vi skriver om.
Hos Aftenbladet må du identifisere deg med fullt navn. Vi er sikre på at det gjør debatten mer åpen og interessant. Trusler, trakassering og hatske meldinger får ikke plass hos oss. Falske navn og profiler blir utestengt. Aftenbladet har mange lesere, husk det når du skriver.
Les debattreglene.
Vennlig hilsen Aftenbladet.
Kommentarer