Bruk av surrogatmor er ikke tillatt i Norge, og den siste tiden har det vært mye debatt om nordmenn som reiser til utlandet for å bli foreldre gjennom surrogati.
Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV) ba derfor en interdepartemental arbeidsgruppe om å komme med anbefalinger til hvordan norske myndigheter skal håndtere slike saker.
- Vi har fått identifisert en rekke sentrale dilemmaer ved norske borgeres bruk av surrogatmødre i utlandet. Dette er et viktig arbeid som vil være med på å danne grunnlag for drøftinger i den videre utforming av politikk på området, sier statssekretær Henriette Westhrin (SV) i Barne- og likestillings- og inkluderingsdepartementet.
- Stebarnsadopsjon
I rapporten som ble avgitt mandag, peker utvalget på flere juridiske problemstillinger som oppstår når barn fødes av surrogatmor i andre land. I de aller fleste land er det kvinnen som føder barnet som regnes som barnets rettsmessige og juridiske mor.
- Utvalget går ikke inn for at norsk lov skal anerkjenne andre overføringer av morskap enn ved adopsjon. Dette gjelder også når den norske mannen og hans ektefelle har inngått en avtale med surrogatmoren som er bindende i hennes hjemland. Det aktuelle paret bør i stedet henvises til å søke om stebarnsadopsjon. Denne formen for overføring av morskap kan skape klarhet i rettsforholdene og avverge senere tvister om morskapet for eksempel i en barnefordelingssak eller dersom surrogatmoren reiser sak, heter det i rapporten.
Alt i alt framstår stebarnsadopsjon for utvalget som et godt alternativ for overføring av morskap. Den juridiske farens ektefelle eller partner kan søke om adopsjon, og morskapet kan dermed overføres til ham/henne.
På fosterstadiet
En adopsjonsprosess er i regelen en langvarig og omfattende prosess, men i enkelte land som tillater surrogatmorskap kan overføring av morskapet foretas mens barnet er på fosterstadiet. Det kan gjøre det mulig å utstede «originale» fødselsattester der den underliggende overføringen av morskapet ikke framgår. Når barnet blir født, utstedes fødselsattest der den biologiske faren og hans ektefelle eller partner står oppført som barnets foreldre.
Men når de ber om å få barnet registrert i folkeregisteret, vil det være vanskelig for folkeregistermyndigheten å fastslå om den norske kvinnen har født barnet. En registrering i folkeregisteret fører ikke til at overføringen av morskapet er anerkjent i Norge og gir derfor ingen rettslig beskyttelse, ifølge utvalget.
Kommentarer