Færre må betale formuesskatt, og betydelig flere må betale mindre enn de gjør i dag hvis statsbudsjettet blir vedtatt, ifølge finansminister Kristin Halvorsen (SV).
AV: NTB
- Med disse endringene retter vi opp en grov urettferdighet, sa finansminister Kristin Halvorsen (SV) da hun holdt finanstalen for Stortinget tirsdag formiddag.
Regjeringen foreslår å jevne ut ligningsverdiene på boliger, men endringene blir så små at det samlet sett ikke blir noen merkbar endring i formuesskatten på egen bolig. Den gjennomsnittlige ligningsverdien skal opp fra 20 til 25 prosent av omsetningsverdien, men fortsatt er 30 prosent av omsetningsverdien et tak skattemyndighetene ikke kan gå over.
På den annen side øker regjeringen bunnfradraget til 700.000 kroner for enslige og 1,4 millioner kroner for ektepar.
Dermed blir effekten begrenset til et løft i spesielt lave ligningsverdier, mens åtte av ti som i dag betaler formuesskatt, kan regne med lettelser på grunn av økningen i bunnfradraget. Dette er ifølge Halvorsen helt i tråd med regjeringens mål om at de rikeste skal betale mer, mens de som har minst skal slippe billigere fra det.
- Disse endringene vil føre til at 120.000 færre personer må betale formuesskatt, mens 760.000 personer må betale mindre enn i dag, sa Halvorsen.
Hun ba samtidig opposisjonen besinne seg før den kritiserer den nye ordningen uten å ha satt seg ordentlig inn i den. Blant annet har Høyres finanspolitiske talsmann, Jan Tore Sanner, kraftig kritisert det nye grepet.
- Dette er regjeringens gave til folket for dagen. Det kommer på toppen av at regjeringen de siste årene har økt bolig- og eiendomsskatten med over 4 milliarder kroner, sier Jan Tore Sanner til NTB.
- Det har jeg ikke stor tro på. Det som blir sagt, er at de vil øke bunnfradraget for formuesskatten, men når ligningsverdien øker, vil flere raskere måtte betale formuesskatt, sier Sanner.
Halvorsen mener Sanner ikke kan ha forstått de direkte konsekvensene av endringene. Et ektepar uten annen formue kan ha en gjeldfri bolig til en verdi av 4,7 millioner kroner uten å måtte betale formuesskatt, ifølge Finansdepartementets beregninger.
- Med den gamle ordningen kan eldre som vil flytte fra sin gamle og nedbetalte bolig til en mindre og mer egnet omsorgsbolig, komme til ende opp med å betale mer i formuesskatt. Dette er grovt urettferdig, sa hun.
Denne prisen vil variere med boligens beliggenhet, alder og type. Boligeierne må rapportere boligens areal, byggeår og boligtype (leilighet, rekkehus enebolig) en gang. Deretter vil skattemyndighetene foreta årlige reguleringer.
Kommentarer