Etter at Aftenbladet i vår har fått stadig mer innsyn i et av politiets hittil mest lukkede områder, det nasjonale vitnebeskyttelsesprogrammet, opplyser Politidirektoratet nå følgende:
Samtlige sju personer med fiktiv identitet i Norge har fått dette på bakgrunn av grove trusler om vold i nære relasjoner. I de mer enn fem årene ordningen har eksistert, er det ingen vitner i straffesaker mot kriminelle miljøer som har fått fiktiv identitet. Til tross for at dette var en sentral begrunnelse på Stortinget for å innføre ordningen.
Kripos tok feil
«Vitnebeskyttelse med fiktiv identitet bruker vi først og fremst på folk som har vitnet i straffesaker som omfatter den mest alvorlige kriminaliteten (...) I familievoldssaker er ikke fiktiv identitet alltid like godt egnet,» sa politiinspektør Atle Roll-Matthiesen i Kripos i Aftenbladet 14. februar. Han er leder for taktisk etterforskningsavdeling i Kripos og har det overordnede ansvaret for den nasjonale vitnebeskyttelsen.
LES OGSÅ:
Bedre evaluering av sikkerhetstiltak
I en e-post til Aftenbladets journalister i februar bekreftet Roll-Matthiesen at han er riktig sitert. Nå viser det seg at Kripos-sjefen tok feil.
Elden tok feil
I samme artikkel kunne advokat John Christian Elden opplyse til Aftenbladet at han er en av få advokater i Norge som har klienter med fiktiv identitet.
«Men du kan telle dem på en hånd,» sa Elden.
Senere har Elden utdypet overfor Aftenbladet at minst en av klientene på fiktiv identitet har vitnet mot organiserte kriminelle miljøer.
Kripos avviser nå overfor Aftenbladet at vedkommende har fiktiv identitet.
Få ha innsikt
At både Kripos-sjefen og Elden tok feil, illustrerer hvor hemmelig og lukket det nasjonale vitnebeskyttelsesprogrammet er, selv for personer med nær tilknytning til det.
Fiktiv identitet ble vedtatt av Stortinget blant annet for å oppmuntre vitner i organiserte kriminelle miljøer om å stå fram i retten og deretter få Norges beste beskyttelse.
«Viktig tiltak»
«Regjeringens forslag om å åpne for å gi trusselutsatte fiktiv identitet vil være enda et virkemiddel for å løse alvorlige straffesaker og et viktig tiltak i kampen mot organisert kriminalitet,» sa Carsten Dybevig i Odelstinget 9. desember 2002.
Han var saksordfører for lovendringen om fiktiv identitet i justiskomiteen. Flere av stortingsrepresentantene argumenterte på samme måte i debatten den gangen. Men de vedtok altså en lov som aldri har vært brukt på denne gruppen trusselutsatte.
Siste utvei
Hos den nasjonale vitnebeskyttelsesenheten i Kripos får Aftenbladet opplyst at det så langt ikke har vært nødvendig å å gi fiktiv identitet til folk som har vitnet mot organiserte kriminelle miljøer. Andre tiltak i det nasjonale vitnebeskyttelsesprogrammet har vist seg å være tilstrekkelige. Slike tiltak kan være relokalisering av trusselutsatte innenlands og utenlands, adressesperre og navneendring.
- Jeg var med på møter hos Politidirektoratet og Kripos hvor det var liten tvil om at min klient, som vitnet mot et kriminelt miljø, skulle få fiktiv identitet med nytt fødselsnummer og oppdiktet livshistorie. Blant annet var det utarbeidet detaljerte planer for hvordan identitetsbyttet skulle skje. Her må det ha skjedd noe i siste sving som jeg ikke har fått innsyn i, sier John Christian Elden.
Drapssak
Aftenbladet har tidligere skrevet at et vitne i en drapssak fikk nytt fødselsnummer. Det viser seg at personen omfattes av så mange andre tiltak i vitnebeskyttelsesprogrammet at fiktiv identitet så langt ikke har vært nødvendig.
Kommentarer