Kurdere flest er muslimer, men ikke av den strenge sorten. Likevel har en kurdisk islamistbevegelse fått mange tilhengere, ikke minst på grunn av krangling og krig mellom de to dominerende ikke-religiøse partiene som har administrert et selvstyrt Kurdistan siden 1991.
AV: ingeborg eliassen
Mulla Krekar meldte seg i inn i IMK, Den islamske bevegelse i Kurdistan, i 1989. Bevegelsen ble stiftet to år før. Målet var å etablere en islamsk stat i Nord-Irak. I 1992 stilte IMK i lokalvalgene i Kurdistan, men nådde ikke over sperregrensen.
Året før, etter Golfkrigen, gjorde kurderne opprør mot Saddam Hussein. Da regimet slo tilbake, veltet en bølge av forfrosne flyktninger inn i Tyrkia og Iran. Opprøret ble vendepunktet for kurderne. Ved hjelp av USAs, Storbritannias og Frankrikes «flyforbudssone» tok KDP (Kurdistans demokratiske parti) og PUK (Kurdistans patriotiske union) makten i området etter mange års geriljakrig mot regimet.
KDP og PUK var valgvinnerne i 1992. De etablerte et kurdisk parlament i tillegg til sivile styringsstrukturer i hver sin del av regionen. Konflikter dem imellom utartet til borgerkrig midt på 90-tallet. Men etter en fredsavtale i 1998 har de samarbeidet i større og mindre grad og er de faktiske myndighetene i Nord-Irak.
Fra 1994 hadde IMK likevel stor innflytelse. I Halabja-området både tilrev de seg og forhandlet seg til territoriell makt fra selvstyremyndighetene, blant annet ved hjelp av Iran. I USAs invasjon i mars 2003 mistet de alt. I dag tar disse islamistene avstand fra vold. I valget i januar fikk de 5,5 prosent av stemmene og seks plasser i det kurdiske parlamentet.
Ansar al Islam, etablert 10. desember 2001, var aldri valgt av befolkningen de styrte. Bevegelsen var en av mange avskallinger av radikale elementer i IMK. Ansars bokstavtro islamister besto av rundt 700 soldater som tok kontroll over landsbyer enda nærmere grensen til Iran.
Ansar var ikke de første brutale makthaverne i regionen. Saddam Husseins fengsler var beryktet. Både PUK og KDP beskyldes også for å ha torturert fanger. Mishandling har fortsatt i irakiske fengsler under USAs okkupasjon og under de nye irakiske myndighetene. Men i det kurdisk-kontrollerte Nord-Irak er forholdene nå bedre, mener Trude Falch, representant for Norsk Folkehjelp i Nord-Irak.
– Siden 1994, da en rapport fra Amnesty International dokumenterte utstrakt bruk av tortur mot politiske motstandere i kurdiske fengsler, har myndighetene tatt dette svært alvorlig. De ønsker å etablere en rettsstat. Den internasjonale Røde Kors-komiteen følger fengselsforholdene tett, og disse er mange hakk bedre enn før. Men det foregår nok ennå mishandling av fanger i sikkerhetsrelaterte saker, sier Trude Falch.
Kommentarer