Mulla Krekar meldte seg i inn i IMK, Den islamske bevegelse i Kurdistan, i 1989. Bevegelsen ble stiftet to år før. Målet var å etablere en islamsk stat i Nord-Irak. I 1992 stilte IMK i lokalvalgene i Kurdistan, men nådde ikke over sperregrensen.
Året før, etter Golfkrigen, gjorde kurderne opprør mot Saddam Hussein. Da regimet slo tilbake, veltet en bølge av forfrosne flyktninger inn i Tyrkia og Iran. Opprøret ble vendepunktet for kurderne. Ved hjelp av USAs, Storbritannias og Frankrikes «flyforbudssone» tok KDP (Kurdistans demokratiske parti) og PUK (Kurdistans patriotiske union) makten i området etter mange års geriljakrig mot regimet.
KDP og PUK var valgvinnerne i 1992. De etablerte et kurdisk parlament i tillegg til sivile styringsstrukturer i hver sin del av regionen. Konflikter dem imellom utartet til borgerkrig midt på 90-tallet. Men etter en fredsavtale i 1998 har de samarbeidet i større og mindre grad og er de faktiske myndighetene i Nord-Irak.
Fra 1994 hadde IMK likevel stor innflytelse. I Halabja-området både tilrev de seg og forhandlet seg til territoriell makt fra selvstyremyndighetene, blant annet ved hjelp av Iran. I USAs invasjon i mars 2003 mistet de alt. I dag tar disse islamistene avstand fra vold. I valget i januar fikk de 5,5 prosent av stemmene og seks plasser i det kurdiske parlamentet.
Ansar al Islam, etablert 10. desember 2001, var aldri valgt av befolkningen de styrte. Bevegelsen var en av mange avskallinger av radikale elementer i IMK. Ansars bokstavtro islamister besto av rundt 700 soldater som tok kontroll over landsbyer enda nærmere grensen til Iran.
Ansar var ikke de første brutale makthaverne i regionen. Saddam Husseins fengsler var beryktet. Både PUK og KDP beskyldes også for å ha torturert fanger. Mishandling har fortsatt i irakiske fengsler under USAs okkupasjon og under de nye irakiske myndighetene. Men i det kurdisk-kontrollerte Nord-Irak er forholdene nå bedre, mener Trude Falch, representant for Norsk Folkehjelp i Nord-Irak.
– Siden 1994, da en rapport fra Amnesty International dokumenterte utstrakt bruk av tortur mot politiske motstandere i kurdiske fengsler, har myndighetene tatt dette svært alvorlig. De ønsker å etablere en rettsstat. Den internasjonale Røde Kors-komiteen følger fengselsforholdene tett, og disse er mange hakk bedre enn før. Men det foregår nok ennå mishandling av fanger i sikkerhetsrelaterte saker, sier Trude Falch.
Kommentarer