Forskingsleiar Svein Sundby ved Havforskingsinstituttet fryktar at media og klimaskeptikarar vil avblåsa klimakrisa, dersom naturlege svingingar gir nokre kaldare år.
AV: turid furdal
Forskarane har teikn på at me er inne i langt meir drastiske endringar enn før. Sundby er svært klar på at endringane ikkje berre skuldast menneskeskapte klimagassutslepp.
- Me klimaforskarar skyt oss sjølv i foten dersom me underkommuniserer dei naturlege langperiodiske endringane. Desse temperaturvariasjonane i hav og luft går i periodar på 70 år.
Desse svingingane har me forskarar ikkje særleg godt tak på. Me skjønnar ikkje årsakene bak, og kan derfor ikkje ta dei med i klimamodellane, seier Sundby.Temperaturen går over tid naturleg opp og ned, men den langsiktige trenden er oppadgåande.
Professoren understrekar at dei naturlege endringane framover kan gje ei utflating i temperaturen og kanskje også ei nedkjøling fram mot 2020-2030.
- Må endra samfunnet
- Deretter vil det truleg bli endå varmare igjen, fordi dei naturlege langperiodiske svingingane og dei menneskeskapte klimaendringane over tid dreg same veg, seier Sundby. Altså oppover.Han fryktar at klima-skeptikarar vil avlysa drivhuseffekten dersom me får ein periode med litt kjøligare klima.- For me er nøydde til å endra åtferd i retning av eit karbonfritt samfunn i løpet av dei næraste 10, kanskje 20 åra. Alt nå må me begynna å endra våre teknologiske system, og vil ganske enkelt oppnå utsleppskutt på 50 - 80 prosent, hevdar Sundby. Han viser til eit breitt spekter av verkemiddel: Vindmøller, solenergi, deponering av CO2 i berggrunnen, og i nye bustader: Varmepumper med jord til luft for oppvarming av vatn og rom.
- Nokre spekulerer også i kjernekraftverk, sjølv om eg personleg er svært skeptisk, seier forskar Svein Sundby ved Havforskingsinstituttet og Bjerknessenteret.
turid.furdal@ aftenbladet.no
FOTO: Kristian Jacobsen
Kommentarer