Rensingen kommer trolig ikke i gang før i tidligst i 2014 hvis man bare går for gasskraftrensing, og fem år senere dersom også avgassene fra oljeraffineriet ska være med i prosjektet. Dette går fram av masterplanen for framtidig fangst av CO2 på Mongstad som StatoilHydro onsdag leverte til Olje- og energidepartementet. I masterplanen beskrives de viktigste utfordringene på veien mot CO2-rensing i en skala verden ikke har sett før.
To alternativer
I masterplanen skisseres to hovedalternativer for veien fram. I det første alternativet brukes kjent teknologi for å få raskest mulig CO2-fangst fra gasskraftverket som skal fullføres neste år.
- Dette er fullt teknisk mulig, men har aldri vært gjennomført i en så stor skala tidligere, sier direktør for foredling i StatoilHydro Einar Strømsvåg til NTB.
Dette anlegget vil kreve et absorpsjonstårn som er 50-60 meter høyt og har en diameter på 15-20 meter. Fangstanlegget over kraftvarmeverket skal kunne fange opp 1,2 millioner tonn CO2 i året. Det er ti ganger mer enn de største anleggene av denne type som er i drift i dag.
Utfordrende fangst
Det andre alternativet omfatter også CO2-fangst fra krakkeren på Mongstad. Her er ikke teknologien ferdig utviklet, og en investeringsbeslutning kan ikke komme før tidligst i 2014.
Å få til CO2-fangst fra krakkeranlegget der råolje prosesseres til lettere produkter, er spesielt interessant fordi røykgassen fra krakkeranlegget har en sammensetning som kan sammenlignes med kullkraft. Men det er også en helt annen og mer utfordrende prosess å fange CO2 fra eksos og røykgass enn den utskillingen som skjer under høyt trykk fra naturgass blant annet på Sleipner i Nordsjøen og Snøhvit i Barentshavet. StatoilHydro anslår at det skal være mulig å fange 800.000 tonn C02 fra krakkeren.
- Her er vi avhengige av å utvikle ny teknologi underveis. Prosjektet er i en tidlig fase og utfordringene er store, sier Einar Strømsvåg.
Store driftskostnader
Masterplanen viser også at CO2-rensingen blir kostbar dersom den lar seg gjennomføre. Dersom begge anleggene kommer i drift, anslår StatoilHydro at det i 2020 vil påløpe årlige driftskostnader på 1,0 til 1,7 milliarder kroner for å fange to millioner tonn CO2 til reinjisering i havbunnen.
I tillegg til de teknologiske barrierene som må brytes, er det også miljømessige utfordringer knyttet til CO2-rensingen som StatoilHydro ikke har oversikt over.
I rensingen av utslippene fra det planlagte kraftvarmeverket benyttes de organiske forbindelsene aminer. Teknologien er kjent, men benyttes bare i lukkede kretsløp. På Mongstad skal 3,5 prosent CO2 trekkes ut fra brenngassen, mens aminforbindelsene slippes ut til luft.
Mulig helsefare
- Vi kjenner lite til om disse forbindelsene vil kunne utgjøre en lokal helse- og miljørisiko. Det vi vet er at de vil ha en utbredelse som er lokal, sier Einar Strømsvåg til NTB.
En annen stor utfordring er av mer praktisk art. Byggingen av CO2-fangstanleggene skal skje innenfor et etablert industriområde. Det er begrenset hvor mange mennesker som kan jobbe innenfor området på samme tid. StatoilHydro må også finne ut i detalj hvordan de kan opprettholde driften på Mongstad samtidig som de bygger nytt.
- Vi vil være avhengige av å benytte vedlikeholds- og revisjonsstanser på Mongstad til å implementere de nye anleggene. Vi vet også fra før av at det ikke er plass til mer enn 3.000 mennesker i arbeid inne på området på samme tid, sier han.
Kommentarer