Kritiserer politiets Krekar-granskning

- Norsk politi burde ha reist til landsbyene og avhørt ofrene for Ansar al Islams overgrep i stedet for å konsentrere seg om Ansar-fanger i kurdiske fengsler. Da ville de i hvert fall ha kunnet unngå at vitner ble kompromittert, sier Gunnar M. Karlsen, assisterende generalsekretær i Helsingforskomiteen.

Han har lest torturhistoriene som Aftenbladet brakte i Pluss i går. Kildene er personer i Hawraman-området i Nord-Irak, der Ansar al Islam drev sitt taliban-samfunn fra 2001 til 2003. Kildene holder Ansars leder, mulla Krekar, ansvarlig for overgrepene.

- Det er uheldig at politiet så bort fra overgrep mot sivilbefolkningen i området de styrte, mener Karlsen.

- For Norge er folkerettslig forpliktet til å bidra i en internasjonal dugnad for å rettsforfølge personer som er beskyldt for å stå bak grove menneskerettsovergrep. Internasjonalt har Norge vært en spydspiss i dette arbeidet. Men vi må gjøre jobben på hjemmebane også.

Ikke grundig nok
Aftenbladets dokumentasjon av at det finnes torturvitner i landsbyene, kommer på toppen av andre medie- og menneskerettsrapporter om det samme, påpeker Karlsen. - Jeg er ikke overbevist om at politiet har vurdert slike overgrep grundig nok. Men fakta er nå så godt belyst av andre at det burde gi grunnlag for ny etterforskning, mener han.

Mulla Krekar avviser gjennom sin advokat Brynjar Meling all kjennskap til både personene Aftenbladet har intervjuet og hendelsene de forteller om. Tusenkroner-spørsmålet er hva Krekar visste om overgrep som bevegelsen sto bak i perioder mens han ennå formelt var leder, men ikke var til stede i området, mener Gunnar M. Karlsen.

Riksadvokaten henla straffesaken mot Krekar i fjor sommer på grunn av bevisets stilling. Dette betyr at Krekar er å anse som uskyldig i anklagene som var rettet mot ham, understreket Tor-Aksel Busch.

Mandag skulle derimot saken som mulla Krekar har reist mot staten for å få bli i Norge, ha startet i Oslo tingrett, men TV2 opplyste i går at saken utsettes noen dager fordi det skal oppnevnes ny dommer. Dommer Finn Eilertsens kone er kusine med Erna Solberg, og Meling mente derfor han var inhabil, og han trakk seg.

Lettere å etterforske
To ganger var norsk politi i Irak for å etterforske mulla Krekar. Begge gangene avhørte de Ansar al Islam-medlemmer som satt fengslet hos kurdiske myndigheter. Da en av disse sa at han var blitt torturert i fengselet før avhøret med norsk politi, kastet nordmennene inn håndkleet.

Terskelen for at de setter i gang ny etterforskning, er meget høy, tror Karlsen. Men det er blitt enklere å operere i Nord-Irak nå enn det var høsten 2003, mener han.

- De kurdiske myndighetene prøver å utvikle en rettsstat. De vil være meget positive. Poenget er at de må legge til rette for at norske etterforskere kan operere fritt. Det er avgjørende at politiet har fritt spillerom til å avhøre vitner og drive undersøkelser.

En begrunnelse for å avbryte etterforskningen mot Krekar, var at norsk politi fryktet represalier mot vitner i Irak fra både kurdiske myndigheter og Ansar al Islam - og at de ikke kunne tilby vitnene vern. Dette er ennå et dilemma, vedgår Karlsen.

- Men utviklingen har gjort risikoen noe mindre. Og det er tenkbart å samarbeide med kurdiske myndigheter om beskyttelse av vitner. Folk som skal vitne i en eventuell rettssak, må jo hentes til Norge og beskyttelses her i en periode. Dette er et dilemma i alle internasjonale straffesaker. Men det er et dilemma Norge må forholde seg til, mener han.

ingeborg.eliassen@ aftenbladet.no