Den amerikannske presidenten slutter ikke å imponere. Uten manus, og med selvsikkerheten som varemerke, gav han verden et nobelforedrag som tok opp i seg dilemmaene knyttet til fredspristildelingen, og gjorde også det til noe positivt.
Han nølte ikke. Han stusset ikke hverken på formuleringer eller ordvalg. Og uansett hva man måtte mene om fredspristildelingen 2009 er den i det minste gått til en person med tyngde, autoritet og med handlekraft.
LES OGSÅ: Her er hele Obamas tale
Dette må ses på som begynnelsen på noe, ikke slutten på noe, sier Obama selv, og distanserer seg fra de store menneskerettforskjemperne som har fått prisen før ham.
Ydmykhet og takknemlighet preger presidenten. Ikke pinlig forlegenhet, slik noen ville trodd.
SE OGSÅ: Obamas besøk i Oslo
Hva er det så med denne Barack Obama?
Han har karisma, og får folk til å lytte. Hans politiske credo handler om å få folk med seg, og å unngå å få noen mot seg. Fellesskapstanken og fellsskapsløsningene preget hans nobelforedrag.
Kritikerne mot prisen peker ofte på at de to krigene USA nå står midt oppi, kan ende i fiasko. Vietnam-krigen brukes som eksempel. Og opptrappingen i Afghanistan er ikke akkurat glasur på kakepynten til den amerikanske fredsprisvinneren.
Men akkurat der har han en fabelaktig evne: Istedet for å fokusere på det som kan gå galt, trekker han fram det som kan lykkes. Han har optimismen som varemerke for sitt presidentskap, og ikke pessimismen.
LES OGSÅ: - Verden har unngått tredje verdenskrig
Det er kanskje dette som er noe av det viktigste en politisk leder kan gjøre: å trekke opp visjoner, drømmer og mål. Og så få folk til å dele drømmene, til å tro på visjonene, og til å ønske å nå målene.
På den måten var Obamas tale en god illustrasjon på hans politiske mål og arbeidsmåter.
Han har selv ingen løsning, og for den som vil lete etter trekk av pessimisme i talen, trekker han fram det han selv kaller realisme:
Væpnede konflikter tar ikke slutt i vår tid. Selv om stormaktskriger og kriger nasjoner imellom er erstattet av kriger inne i enkeltnasjoner, vil folk og nasjoner fortsatt lide.
Krig kan være den eneste veien til rettferdighet i noen sammenhenger.
Og fred er ikke bare fravær av krig. Det handler også om demokrati, trygghet for helse, mat og arbeid, og for et klima og et miljø som tar vare på alle nasjoners omgivelser.
Store ord og store oppgaver. Kunsten for en enkelt mann er å overbevise om at han er den rette til å lede andre mot slike visjoner.
Akkurat nå er det få andre som kan gjøre ham den rangen stridig, selv om det også for en slik type kan virke som en noe for drøy oppgave.
Kommentarer