Professor i geologi, Atle Nesje, er forbauset over at myndighetene ikke prioriterer et beredskapslager med minst ett års forbruk av korn. Nylig så vi hvordan utbruddet fra vulkanen Ejafjallajökull lammet flytrafikken, og Nesje mener at et utbrudd fra storebror Katla kan påvirke kornhøsten i Norge. Det skriver Aftenposten.no
– Hvis Katla begynner å røre på seg, er Tambora-utbruddet i Indonesia i 1815 det mest nærliggende eksempel. Da falt sommertemperaturen året etter med 2–3 grader, og 1816 er blitt kjent som «året uten sommer».
– Hvordan kan et slikt utbrudd påvirke det norske jordbruket?
–Temperaturfall kan gi lavere produksjon, kanskje noe ikke blir modent, og endel plantearter ligger allerede helt i nordgrensen for hvor det kan dyrkes.
– Men hvor sannsynlig er det at noe slik kan skje?
– Det kan skje når som helst. Før eller siden får vi et utbrudd som ligner på Tambora, sier Nesje.
Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk vil ikke uttale seg om saken så lenge jordbruksforhandlingene pågår.
Kornloven
Tanken om å ha korn i beredskap førte til kornloven av 1928. Siloene ble fylt opp. I 1969 hadde vi 280000 tonn matkorn på lager og 500000 tonn kraftfôr.
De eneste reservene vi har i dag, er kornet på lager hos møllene og kornhandlerne. Rett etter innhøsting er avlingen på omtrent 1,2 millioner tonn på lager. Rett før innhøsting påfølgende år er lagrene tomme.
Sps Per Olaf Lundteigen er bekymret. Han peker på at økt import og små nasjonale kornlagre er svært dårlig kombinasjon.
– Da beredskapslagrene ble lagt ned, var tankegangen at dette er gammeldags. Men det er viktigere for et land å ha beredskapslager for mat enn å ha et forsvar, sier Lundteigen.
På hovedkontoret til Norske Felleskjøp sitter adm. direktør Lars Fredrik Stuve. Han har kjempet for å få tilbake kornlagrene i et tiår.
– Vi har en tendens til å tenke at vi er så rike at vi alltids kan komme ut av en krise ved å kjøpe korn på verdensmarkedet. Men når det blir knapphet, vil alle prioritere å brødfø sitt eget folk. Vi driver med risikosport når vi ikke har kornlagre, sier Stuve.
Risikosport
Ved Svenska Jordbruksverket (tilsvarende Statens Jordruksforvaltning) kan Helena Olsson opplyse at svenskene lagrer korn, i likhet med hele EU.
– Vi har en ordning i EU der bøndene kan velge om de vil selge korn til det offentlige. EU setter en fastpris, og lav pris på det åpne marked fører til at vi får inn mye korn, forklarer Olsson.
I Sverige lagret de i fjor 71000 tonn, hittil i år er det kommet inn 140000 tonn. I Finland har de fått inn så mye at de må lete etter lagringsplass i andre land.
Men professor Ole Gjølberg ved Universitetet for miljø- og biovitenskap savner ikke kornlagrene.
– Jeg ser ikke noen påtrengende behov for at Norge skal etablere store kornlagre. Får vi en krise, vil nok Norge være det siste landet som ikke er i stand til å importere korn. Dette blir tankespinn. Hvilke andre lagre må vi ha? Sukker? Vi må heller ikke glemme at det er en risiko for at prisene faller voldsomt hvis man lagrer korn over til neste sesong, sier Gjølberg, som er professor i økonomi- og resurssforvaltning.
Kommentarer