Forhandlingene mellom Norge, EU og Færøyene om neste års makrellkvote startet mandag.
AV: NTB
Møtet foregår i Cork, Irlands tredje største by helt sør i landet. Der er det duket for en uke med forhandlinger som neppe blir av det enkleste slaget, selv om det kun er neste års totalkvote for makrellfisket og fordelingen mellom landene som skal drøftes.
Det vanskelige spørsmålet om sonetilhørighet, som i høst førte til at norske fiskefartøyer ble kastet ut av EU-sonen, blir tema under kyststatsforhandlingene i Bergen og Brussel i slutten av november og begynnelsen av desember.
Under forhandlingene i fjor ble nemlig kvoten for makrellfiske i 2009 betydelig økt. Etter at felleskvoten på 569.000 tonn var fastsatt og fordelt mellom landene, ønsket nemlig EU å tildele seg selv en kvote på 36.000 tonn som den sørlige komponent. Dette protesterte Norge på, men til ingen nytte.
Norge og Færøyene svarte da med å tildele seg selv en like stor, felles ekstrakvote som den nordlige komponent.
I sum førte dette til at norske fiskere fikk en totalkvote i 2009 som var 40 prosent større enn i 2008.
Han mener dette er nødvendig for å oppnå en tilfredsstillende regulering av makrellfisket.
Om det lar seg gjøre er en annen skål. Williams våger ikke å si noe om utfallet.
Han viser til at stemningen mellom Norge og EU i fiskerispørsmål ikke er den beste for tiden, og at norske fiskere har tapt fangster på mellom 40.000 og 50.000 tonn makrell fordi EU ikke har holdt seg til inngåtte avtaler.
Her er det snakk om et tap i milliardklassen for norsk fiskerinæring.
Island er ikke med i kyststatsforhandlingene om makrellen. Ifølge Williams har Island alltid hatt et fritt fiske etter makrell.
- Vi ser det som et mål at Island må forhandles inn, men de har vært helt ute av proporsjoner og har ikke villet samarbeide. Island spiller fornærmet fordi de ikke blir invitert til forhandlingene om makrellen, men landet må begynne å oppføre seg som en seriøs kyststat før dette skjer, sier Williams.
Kommentarer