Vekst i den offentlig finansierte forskningen vil blant annet avhenge av hvordan det går med sykefraværet og trygdeforpliktelsene - budsjettposter som suger enorme summer.
Stoltenberg innledet tirsdag på den årlige kontaktkonferansen, den viktigste møteplassen for Kunnskapsdepartementet og universiteter og høyskoler. Han framholdt at realveksten siden 2005 har vært hele 27 prosent, mot 15 prosent i kommunesektoren og under 10 prosent i helsevesenet.
- Forskning har vært en budsjettvinner. Men økte bevilgninger og mer forskning utløser i sin tur behov for enda flere penger, for å kunne forske enda mer. Vi står ved løftet om å styrke forskningen, men det er likevel ingen automatikk i at det neste år vil bli bevilget like store summer over statsbudsjettet som de siste årene, sa Stoltenberg.
Blandet rangering
Statsministeren la fram tall som viser at Norge topper OECD-listen over offentlig finansiert forskning, men faller sterkt når offentlig og privat forskning slås sammen. Norske forskningsmiljøer ligger dessuten et godt stykke nede på listen når det gjelder publisering i anerkjente vitenskapelige tidsskrifter og siteringer fra forskningsresultater.
- Staten er ansvarlig for ressursene, men det påligger universiteter og høyskoler å sørge for kvalitet, innhold og organisering. Mange steder er omstilling nødvendig. Et godt forskningsmiljø som gir gode resultater, avhenger ikke bare av penger, sa statsministeren.
Han advarte også mot en tendens til å begrunne behovet for forskning med bare økonomiske argumenter.
- Jeg har all respekt for økonomiske grunner, men læring og forskning har en verdi i seg selv. Det beriker våre liv og utvider vår erkjennelse, sa statsministeren.
God mottakelse
Stoltenberg hadde framfor seg en lydhør og høyt utdannet forsamling med mange vekttall da han med bred pensel viste hvordan forskning er avgjørende for samfunnsutviklingen i nær sagt alle sektorer.
- Forskning gir oss ny kunnskap og overraskende måter å bruke viten på. Det spennende med kunnskap er at vi ikke vet hvor den bringer oss. Men det vi vet, er at kunnskap er avgjørende for nye næringer, nye bedrifter, nye varer. Kort sagt, det vi skal leve av i morgen, sa en engasjert statsminister.
Stoltenberg framstilte det som et paradoks at jo mer penger staten bevilger til forskning og høyere utdanning, desto større blir behovet.
- Det virker som det er uuttømmelig. Men forklaringen er en kombinasjon av at ungdomskullene vokser og at vi aldri får forsket ferdig. Uansett er det regjeringens oppgave å balansere ulike behov og forpliktelser, sa statsministeren.
Han understreket at bevilgningene til forskning må ses i lys av den samlede verdiskapningen i samfunnet. Resonnementet er at ved å få flere i arbeid, frigis store summer som kan gå til andre gode formål, blant annet forskning.
- Vi må se sammenhengene. Lykkes vi med det ene, vil vi lykkes bedre med det andre, sa Stoltenberg.
Kommentarer