Tore Wilken Nitter Walaker skriver i sin kronikk om tidsfrister i saksbehandlingen av asylsøkere. De siste årene har han jobbet med internkontroll i UDI.
- Jeg vil gjerne presisere at jeg skriver dette som en privatperson, og ikke som representant fra UDI. Jeg har fulgt med på dette i årevis, og det har gradvis modnet inne i meg. Nå er det på høy tid å gjøre noe. Hvis vi ikke gjør noe snart, så blir et problem som kommer til å vokse seg enda større.
- Hovedpoenget i kronikken er at man må sette krav til myndighetenes saksgang. Hvis man ikke reiser hjem frivillig, og får avslag, må de tvangsreturneres. Hvor lenge skal man holde på å tvangsreturnere en person? Synes man ikke at tre år burde holde?
Normalt liv
Han mener at de som ikke har krav på beskyttelse, men ikke vil eller kan reise hjem, blir et problem for Norge som vertsnasjon.
- Hva skal vi gjøre med dem? Man må regularisere oppholdet, alle mennesker har rett til å forme sin egen framtid. Gi dem en sjanse til å skape et liv, sier Walaker.
- Jeg ønsker en tidsfrist for å få fortgang i returen, slik at man unngår å komme dit at man har flere tusen papirløse. Man må la en person få lov til å ha et normalt liv. Lar ikke folk seg returnere, så må de få en sjanse, slik at vi unngår å ha så mange ureturnerbare, uten muligheter.
Interessant kritikk
- Det er interessant at han kritiserer saksbehandlingstiden. Vi har lagt mye ressurser inn i UDI for å få saksbehandlingstiden ned, og vi har jobbet oss ned fra 300 dager til rundt 90 dager, sier Lønseth.
Lønset mener at saksbehandlingstiden har gått ned på grunn av kravene som har blitt satt til UDI, samt ressurstilførsel og innføring av ny metodikk. Metodikken går ut på at en sak ikke skal bli liggende, men være i konstant bevegelse.
- Vi merker fortsatt konsekvensene av det store ankomsttallet i 2009, men jeg tror at det er mulig å få saksbehandlingstiden helt ned til 60 dager.
Dårlig idé
Forslaget til Walaker om å gi returnektere som oppholder seg i Norge over lang tid en mulighet til normalt liv, mener Lønset er en dårlig idé.
- Det er en stor oppmuntring til å nekte retur. VI har ikke noen realistisk mulighet i en sånn situasjon til å ha en effektiv returpolitikk. Dette vil være en så stor oppmuntring til å nekte retur at vi vil få problemer. Da vil antallet på dem som ikke har beskyttelsesbehov gå betydelig opp. Saksbehandlingstiden vil øke, og vi svekker muligheten til å bruke ressursene på kvoteflyktninger. Det vil igjen svekke mulighetene til å bidra ute i nærområdene, og hjelpe FNs høykommissær, sier Lønseth.
Registreringsordning
Han mener at myndighetene skal bestemme hvem som skal innvandre til Norge, og at det da er klart at noen vil få et nei. Hvis man da skal gi muligheten til å gi returnektere et normalt liv, kan myndighetene like gjerne innføre en registreringsordning.
- Vi ønsker å behandle søknader på en skikkelig måte. Vi bruker masse ressurser på dette. Når man får et svar, er det ens plikt å rette seg etter det vedtaket, uavhengig om det blir ja eller nei. Skal vi se bort i fra et nei, fordi vedkommende ikke liker svaret, så har vi forlatt det politiske siktemålet som regjeringen har om en kontrollert og regulert innvandring. Det er ikke aktuelt, sier Lønseth.
Kommentarer