- Hørselshemmede blir oversett

- Hører dere meg nå?

Bibliotekar Astrid Johnsen snakker inn i mikrofonen og ser spørrende på gruppa hun har foran seg. Noen er fornøyd, mens andre rister på hodet.

- Nei, dette fungerte ikke skikkelig, sier Mary Hetland skuffet.

Biblioteket var blant de 21 stedene som ble sjekket da fire ergoterapi-studenter tok med seg en gruppe hørselshemmede for å finne ut mer om forholdene i offentlige og private bygg i Sandnes.

Nedslående: Resultatet var nedslående. Bare 5 av 21 hadde tekniske hjelpemidler for å lette situasjonen for folk med nedsatt hørsel. Biblioteket var ikke blant disse, men der er nå riktig utstyr på plass.

- Vi hadde egentlig tenkt å skaffe oss en slik slynge, men det var godt gruppen kom og ga oss et spark bak. Behovet er stort, og nå kan folk med nedsatt hørsel få samme behandling som andre, sier bibliotekaren.

Oversett

Konklusjonen i studentenes rapport er uansett klar:
«Hørselshemmede i Sandnes kommune blir utsatt for diskriminering. De føler seg oversett i samfunnet og lite respektert».

- Det dreier seg ikke bare om å ha riktig utstyr, men også om evnen og viljen til å bruke og vedlikeholde det. Vi ble sjokkert over noen av holdningene vi møtte på runden vår, sier Hege Therese Svela.

Politikk

Ordfører Norunn Østråt Koksvik lover bot og bedring.

- Jeg er mest skuffet over at viktige offentlige kontorer, som for eksempel Nav og politistasjonen, ikke har skikkelig utstyr. Dette skal jeg følge opp, og her må det bli bedring øyeblikkelig, sa ordføreren da hun ble presentert for studentenes rapport.

Mange

Finn Iversen har nedsatt hørsel. Ifølge rapporten er så mange som 7500- 8000 personer i samme i situasjon bare i Sandnes.

Flere av disse kvier seg for å oppsøke steder der folk samles og får på denne måten forringet livskvaliteten. Derfor er Iversen glad for at studentene nå har satt søkelys på problemet.

- Det verste er steder der du må svare på nærgående spørsmål, som for eksempel hos legevakten, politiet eller Nav, sier han.

Ny runde

Teleslynge, skrankeslynge og IR-anlegg framheves av studentene som mulige tekniske hjelpemidler.

- Det er ikke så mye som skal til for å bedre situasjonen. Utstyret koster bare fra et par tusen kroner, og det betyr alt for folk som hører dårlig, sier ergoterapistudent Line Bærheim Skretting.

Hun sier at gruppen vil ta samme runden om ett år og håper at flere av de kontrollerte bedriftene da har fått på plass både utstyr og kunnskaper.