- De fleste menn oppgir som senvirkninger negativ selvfølelse som ofte fører til isolasjon. Veldig mange plages også av angst og depresjon. Dette fører mange i retning av selvmordsproblematikk, sier Endre Førland, leder av Senter for seksuelt misbrukte menn i Oslo.
Han forteller videre at mange melder om skyld- og skamfølelse, sorg, savn, snillisme og vegring for fysisk og psykisk nærhet.
- Det er som regel en stor terskel for de fleste å ta tak i det og anmelde det. Noe av det som er vanskeligst, er skam og frykt for ikke å bli trodd. Jeg har ofte samtaler i årevis før folk tør å anmelde det, bare et fåtall av de som bruker senteret vårt har anmeldt, sier han.
Førland sier at det er vanlig å fortrenge dette.
- Vår erfaring er at hos mange popper det opp i lag med en annen krise. Mange husker bilder eller husker med hjernen uten å ha den følelsesmessige husken. Når den kommer, får de en oppvåkning.
- Hvordan går det an glemme noe sånt?
- Det er et barns overlevelsesmekanisme. Ofte skal de fortsette å leve i miljøet overgrepet foregår i. De vi har kontakt med er de som husker det plutselig. Hovedaldersgruppa er mellom 25 og 35 år.
- Hva skal de gjøre for å hente det fram?
- Jeg anbefaler på det sterkeste ikke å presse noen på grunn av at det er mye selvmordsproblematikk knyttet til dette. Man kan heller være tydelig på at man er der for å lytte og gjøre vedkommende trygg på at det er ok å fortelle, sier Førland, som har jobbet på senteret i 13 år.
- Hvor viktig er det å anmelde?
- Hvis noen unge husker er det viktig å anmelde, da de kanskje ikke er foreldet. Alle som har lyst til å få det vurdert, har rett på tre timer gratis veiledning fra en bistandsadvokat, sier han.
Kommentarer