80-åring i nitti

Lapper, potetkaker, lefser, kolonialvarer og fiskesaker. Alt er klart for en ny travel sommer i Signys krambu i Aubøsund.

SJERNARØY: Signy Halsne var 80 år i vår, men holder et tempo som kan ta pusten fra de fleste. Sammen med datteren, Marie, driver hun krambu på gamlemåten, med personlige tjenester og attåt-varer.

Når lappene er nystekte, åpner krambua. Både byfolk og fastboende drømmer om dem. Og heller ikke prisen gir dem mareritt: 15 kroner for en pose med seks lapper.

- Vi gleder oss til sommeren selv om det kan være travlet. Marie blir sint hvis jeg antyder å trappe ned. Da krangler vi, sier Signy med et smil.

Hun overtok ansvaret for butikken i Aubøsund i 1950 sammen med mannen, Sverre. Han døde for 11 år siden. Signy er ikke født ryfylking; hun kom fra Helleland til Sjernarøy som åtteåring. I 1914 startet drifta på rutebåtkaien. Rutebåten sluttet å anløpe i 1978, men Signy har holdt dampen.

Nå er det slett ikke slik at Signy og Marie har ferie når sommergjestene reiser; de har nok å henge fingrene i. For hvor ringer øyfolk når de skal ha kaker til konfirmasjoner og høytidsdager? Signy har full sjau. Da Aftenbladet var innom i sist uke, leverte hun en fløtekake som Benny Helgeland hadde bestilt. Læreren til hennes funksjonshemmede datter, Charlotte, skulle slutte. Han fortjente ei kake. Neste dag skulle Signy levere 120 lapper til sommeravslutningen på skolen.

Tyskerne har også oppdaget perla i Aubøsund. Selv om de ikke er kjent for å bruke penger i Norge, legger de igjen valuta hos Signy.

- Men vi har gjort noen tabber med tyskerne. Da de spurte etter øl, viste vi dem til nabobutikken; vi selger ikke øl. Nå vet vi bedre. Tyskerne skal ha olje når de spør etter øl, ler Marie. Hun mener at tyskerne forstår mer enn de fleste tror. Forresten har Signy sluttet å selge drivstoff. Pumpene var blitt gamle, og hun så ikke syn på å skaffe nye.

- Vi har klart oss uten ølsalg til denne tid. Da skal vi klare oss i min tid uten de pengene, sier Signy bestemt.

På rolige dager holder Signy øye med butikken fra kjøkkenvinduet i bolighuset. Når en kunde dukker opp, kommer Signy joggende over veien.

Den rødmalte, velholdte krambubygningen på kaien er herlig fri for reklameskilt. Ukjente kan dra forbi og gå glipp av én av de store turistattraksjonene i øybassenget.

- Sønnen min, Inge Magnar, har ansvaret for vedlikeholdet. Han sier at vi ødelegger veggene med reklameskilt. Derfor har vi ingen lenger, forklarer Signy.

71-årige Johannes Breivik bor på den øverste garden på Bjergøy. Han har handlet i Aubøsund i all sin tid. Nå er han ikke så god til beins lenger. Signy er nesten som en vind når hun plukker ut varene til sin fast kunde.

Som for alle oss andre.

Les også

Siste fra Lokalt