Kjellerlokalene i Madlaveien ligger tomme. Her har det vært aktivitetskvelder og fellesmiddager: Et sted å lage mat og spise sammen for unge og eldre. Her har de hatt julebord - og i hagen sommerfest for barna og pårørende.
Denne uka er det slutt. Ingen vet helt hvor barna fra Madlaveien Bofellesskap nå skal høre hjemme.
- Vi tror barna har det best med å bo i tilnærmet sitt eget nærmiljø. Vi har brukt nesten ti år på å bygge opp tilbudet vårt. Faglig sett har vi bare fått de beste skussmål, men staten gir oss ikke økonomisk grunnlag til å fortsette, sier Johanne Vik.
Åtte år
Sammen med Hanne Aarhus sluttet hun i fylkesbarnevernet i 1999 for å bygge opp Madlaveien Bofellesskap A/S.
- Hanne og jeg ble frustrert av å sitte og utrede tiltak som ikke fantes. Like ofte måtte vi klemme ungdom inn i tiltakene som fantes, men ikke passet for dem, sier Vik.
Løsningen ble et barnevernstiltak skreddersydd for jenter og med bare kvinner som ansatte. Siden starten har 55 jenter bodd i en av de to gamle villaene som Madlaveien Bofellesskap disponerer og har omskapt til hjem for læring og sosialisering, langt unna gamle dagers forståelse av hva et barnehjem er.
Arbeidstrening
For øyeblikket har Madlaveien Bofellesskap ti omsorgsplasser, der sju bor på hybler under tilsyn. De samles til fellesmiddager og har hatt egen bruktbutikk på Våland, med tanke på å gi de unge arbeidstrening.
- Privat barnevern har aldri vært noen god butikk, men vi har fått det til å gå i hop på et vis fra år til år. Men etter at staten overtok barnevernsansvaret i 2004, startet slitet virkelig, forteller Johanne Vik og Hanne Aarhus.
Madlaveien Bofellesskap har hatt fullt belegg siden starten og ble derfor ikke med da Bufetat Region Vest utlyste anbudsrunde for halvannet år siden.
- Senere har vi sett at det var en tabbe. Nå i vår var et stort antall av jentene fylt 18 år og flyttet ut. Da deltok vi i sommerens anbudsrunde og fikk etter å ha presset prisen helt i bunn, tilbud om åtte plasser. Dette ble så redusert til seks plasser, men staten har så langt bare fylt to av plassene. Vi får ikke betalt for ubesatte plasser, i motsetning til enkelte andre. Vi har heller ingen garanti for når plassene blir fylt, sier Johanne Vik.
Ledig
To plasser er ikke nok til å forsvare dagens drift ved Madlaveien Bofellesskap.
Samtidig viser barnevernsstatistikken at stadig flere barn trenger hjelp, også i Rogaland.
- Vi har fått beskjed om at det er færre jenter enn tidligere som har behov for oppfølging. Samtidig vet vi at staten har gitt kommunene direktiv om å bruke mer hjemmebaserte omsorgsløsninger. Dette er tiltak som gjerne fungerer en stund, men ikke over tid. Men da er vårt tilbud borte, sier Johanne Vik.
Supplement
Samtidig sa de rødgrønne tydelig fra i Soria Moria-erklæringen om at de foretrekker offentlige framfor private barnevernsplasser.
- Men vi har hele tiden fungert som et nødvendig og viktig supplement til det offentlige tilbudet. Norge har ikke nok fosterhjem og statlige plasser. Nå blir vi ofret for en kortsiktig planleggingspolitikk, der det viktigste synes å være å få budsjettet til å gå opp før jul, sier Johanne Vik.
Madlaveien Bofellesskap er i selskap med en rekke andre private barnevernsinstitusjoner landet over som nå sliter tungt økonomisk, ifølge generalsekretær Hedda Ibsen i Organisasjonen for private barnevernstiltak. - Norge er et av de få landene i Europa som har lagt barnevernet ut på anbud, dessverre. Da blir pris viktigere enn kvalitet og innhold, sier Hedda Ibsen.
Selger ikke bil
Hun mener at det svekker mangfoldet i tilbudet til barna, der de private gir tilbud nettopp til dem som trenger det mest
- Vi har hatt et aksjeselskap, men vi driver ikke bilbutikk. Vi har gitt et tilbud til noen av de skjøreste i samfunnet, barn som er sviktet gang på gang tidligere og som har fått oppleve trygge rammer i møtet med oss. Nå sviktes de av oss også. De mister hjemmet sitt nok en gang, beklager Johanne Vik og Hanne Aarhus.
De berømmer personalet som har stått på helhjertet i en vanskelig og uoversiktlig situasjon. I dagens arbeidsmarked er de ikke bekymret for at de ansatte ikke raskt får seg jobb igjen. - Vi har mer vondt av barna enn av oss selv. Men barnevern har vi ikke lyst til å fortsette med etter dette, sier Vik og Aarhus.
Kommentarer