Det går mot slutten

Vi har allerede gjort unna en eksamen. Den var en del av oss var svært nervøse for. Det var navigasjonseksamen. De aller fleste besto prøven. Den tok oss halvveis over Nordsjøen, tilbake til kysten med en havarist på slep, inn Herviksfjorden til Espevik med havaristen, før kursen ble lagt ut mot kysten igjen. Alt dette og mer til tok fire timer.

Selv var jeg nok mer nervøs for denne eksamen enn de fleste andre. Skulle noen av dem stryke, kunne de stryke i stillhet. Hvis jeg strøk, måtte jeg bekjenne det overfor Aftenbladets lesere. Det er meg derfor en stor glede å kunne meddele at jeg sto. En firere av seks, både i skriftlig og muntlig, må vel regnes som godkjent vel?

Alle kursdeltakerne har også hatt en tur på sjøen med kursleder Jan Weldes «Poseidon». Det er en snedden liten sak, en slepebåt på en mengde tonn, hvis vi tenker vekt, og en bråte med krefter i maskinen.

Sammen med ni andre kursdeltakere var jeg om bord en fredag i januar, da de som steller med været slapp en fyrig nordvestlig kuling løs i Ryfylkefjordene. Sammen med fullmåne og tilhørende springflo var det mye sjø både forenom og aktenom tvers.

Som et ledd i opplæringen måtte vi alle sørge for at utysket, altså «Poseidon», ble lagt smidig og elegant til kai, for deretter å gå like mykt og vakkert fra kai.

Vi benyttet oss av en flytebrygge. Den ligger der fortsatt. Uskadd.

For å få utstedt fritidsbåtskippersertifikatet fra Sjøfartsdirektoratet må vi ha bestått eksamen i til sammen seks fag. Vi må også kunne dokumentere at vi har eid eller jevnlig disponert en båt på minst åtte meter i tre år.

De som ikke har hatt den gleden må gjennom en såkalt «utsjekk», sammen med kursadmiral Welde om bord på «Poseidon». Der skal man vise at man kan manøvrere fartøyet. Man skal bestå en «mann-over-bord»-øvelse. Man må da manøvrere fartøyet mot en markør i sjøen, og sørge for at markøren blir berget om bord. Man må også vise at man har de nødvendige kunnskaper om en motor. Da er det en fordel å vite hvordan man lufter en dieselmotor og skifter diesel- og oljefiltre.

For mange kursdeltakere er dette barnemat. For andre, som undertegnede, ligger det ørlite nybrottsarbeid forenom tvers, før jeg kan si at jeg føler meg dus med motoren.

Vanligvis pleier den ligge under en luke i gulvet, være rød eller grønn og lekke olje.

Jeg skulle nok klare å finne den.

Hvis den brummet.