Disse tjener på T-skjortene

For at du skal betale halvparten så mye for ei t-skjorte som folk gjorde for 20 år siden, jobber indiske bønder for mindre enn de kan leve for. Det hender stadig oftere at de dør av det.

Denne T-skjorten er sydd av bomull, som er dyrket og bearbeidet i mange ledd. Den koster 149 kroner i butikken, og kjøper du to får dem for 200. I 1991 kostet en tilsvarende T-skjorte langt over det dobbelte. I 1991-kroner.

Den forslitte påstanden om at "alt er blitt så dyrt" gjelder ikke klær og sko. Fra 1990 og 2009 sank realprisene på det vi fyller i klesskapene våre med 59 prosent. I samme periode doblet vi forbruket.

Særlig er bomullstøy blitt billig, noe som kanskje ikke er så rart når vi vet at råvareprisen på bomull har falt merkbart siden tidlig på nittitallet. I følge FNS organ for handel og utvikling - UNCTAD - henger prisfallet nøye sammen med økt tilgang på tekstilfibre fra bomullsplanten.

Mannen på 200-lappen

Samtidig er det rart at prisene har falt, fordi det er blitt langt dyrere å dyrke bomull. Konvensjonell bomullsdyrking krever store mengder stadig dyrere kunstgjødsel, og enda mer etter som jorda utarmes. Det tjener først og fremst norske Yara godt på, så da er det kanskje ikke så merkelig at grunnleggeren, fysiker Kristian Birkeland, pryder den norske 200-lappen.

Fem prosent av Jordens landbruksareal brukes til dyrking av bomullsfiber, som utgjør halvparten av verdens tekstilmarked. Til denne produksjonen går det store mengder sprøytemidler, nærmere bestemt 11 prosent av verdensforbruket av plantevernmidler og 25 prosent av innsektgiftene. Dette er dyre kjemikalier, som produseres og selges av multinasjonale selskaper, og som bomullsdyrkerne er prisgitt for å få fram avlingen.

Dødelige subsidier

I 2009 begikk 49 indiske bønder selvmord hver dag, i snitt. Ofte ved å drikke sprøytemidler. Nesten alle de 90 landene der bomull dyrkes er utviklingsland, og de fallende prisene øker gapet mellom inntekter og utgifter, og gjelden blir uhåndterlig. Bare i USA er det fortsatt greit å dyrke bomull, der subsidierer nemlig staten næringen, noe som er en del av årsaken til at prisene faller.

- Bomullsdyrkere som har gått over til økologisk bomull vil alltid dyrke matvekster samtidig. Dermed har de i det minste noe mat hvis markedet for bomull svikter. I tillegg har de flere bein å stå på, og mindre risiko hvis markedet svinger eller avlingen angripes av skadedyr eller plantesykdommer, forklarer seniorrådgiver Maiken Pollestad Sele i Oikos - Økologisk Norge.

Tre millioner forgiftes

Blant dem som også tjener gode penger er multinasjonale selskaper som har patentert genmodifiserte frø. Disse plantene skal gi større avlinger, og frøene er programmert til å motstå sykdom og innsekter bedre. Men de er kostbare, og dermed må bøndene låne enda mer på neste avling. I følge en undersøkelse Greenpeace gjennomførte i Sør-India i 2009 ga imidlertid ikke genmodifiserte frø vesentlig større avlinger enn økologisk dyrket bomull, men kostet bonden det dobbelte. Det bøndene heller ikke vet er hva de utsetter husdyra sine for når de forer dem med genmodifiserte planterester fra bomullsmarkene.

Bomullsindustrien har flere lik i lasten enn fortvilte bønder som ikke får regnestykket til å gå opp. Sprøytemidlene som bruker på bomullsmarkene har lange navn og er høyt oppe på Verdens helseorganisasjons (WHO) lister over giftige kjemikalier. Det tillates kraftigere lut på bomullsmarkene, fordi det ikke er menneskeføde som dyrkes der, likevel har WHO støtte fra en rekke andre organisasjoner når den mener at tre millioner mennesker hvert eneste år blir akutt forgiftet av sprøytemidler. 22.000 av dem dør, og 90 prosent av tilfellene finner vi i utvikingsland.

Sjøen som forsvant

Maiken Pollestad Sele forklarer:

- Bruken av sprøytemidler forutsetter at bøndene har skikkelig utstyr, og vet hvordan de skal håndtere giften. Det utstyret som ender i utviklingsland, hos bønder som ikke har råd til masker og annen beskyttelse, er ofte gammelt og utrangert. Kanskje kan de ikke engang lese det som står på pakken om håndtering av sprøytemidlene. Resultatet er at de forgifter både seg selv og nabolaget sitt, sier hun.

Vannforbruket til bomullsindustrien er enormt, og representerer i seg selv et stort problem for lokalmiljøet. Når sprøytemidler og overskuddsgjødsel får flyte fritt, blir resultatet som i Uzbekistan. Den engang så mektige Aral-sjøen sørget for vann til dyrking av nesten all bomull Sovjetunionen forbrukte. Ifølge Pesticide Action Network er det lille som er igjen av sjøen fullstendig ødelagt av hovedsaklig forurensning fra bomullsindustrien. Forekomsten av sprøytemiddelrelaterte sykdommer i befolkningen er så høy at det ikke er noen som prøver å bortforklare den lenger.

Under levelønn

Etter at bomullen er kjøpt opp til altfor lave priser, skal den bearbeides til tøy som siden blir klær, håndklær og sengetøy. Fagrådgiver Carin Leffler i Framtiden i våre hender (FIVH) forteller at arbeidsdagene i tekstilindustrien er lange, og hun mener at de lange arbeidsøktene i seg selv utgjør en fare for arbeiderne, fordi årvåkenheten svekkes når man begynner å bli trøtt, og ulykkene øker.

- Det ser vi i all industri, også her hjemme. I tillegg er det ofte forferdelig varmt i disse produksjonslokalene, og til tider mye støy, forteller hun.

I følge rapporten "Mektige merkeklær" fra NorWatch/Framtiden i våre hender utgjør lønnskostnadene 0,4 prosent av utsalgsprisen på klær og sko i vestlige butikker.

- Vi har hørt argumenter om at det er så lave levekostnader i disse landene at det ikke er nødvendig med så høye lønninger, men det vi og andre organisasjoner har dokumentert er at lønnene faktisk ikke er til å leve av, sier Leffler.

- Vårt viktigste krav til kleskjedene er at de skal sikre tekstilarbeiderne en levelønn.

Versting i verden

Halvparten av all tekstilproduksjon i verden er av bomull, noe som gjør dette plantefiberet til verstingen i tekstilklassen. Alternativene er ikke fullgode. Hamp og lin er bedre for miljøet, men ikke nødvendigvis for arbeiderne. Dessuten mangler begge disse plantefibrene kvaliteter som bomull har og som gjør at bomull svært ofte foretrekkes.

- Tekstil av bambus er svært omdiskutert, og vi er skeptiske fordi bransjen er tilbakeholden med opplysninger om kjemikaliebruk i bearbeidelsen, sier Sele.

Sele viser til at 93 prosent av alle kjemikaliebruk i industrien vil forsvinne ved overgang til økologisk produksjon, noe som vil komme også dem som jobber i industrien til gode.

- I mai meldte Hennes & Mauritz at den globale kleskjeden går over til økologisk i alle bomullsplagg innen 2020. Jeg håper at de klarer det, og at flere vil gjøre det samme. Det er viktig at folk spør etter økologiske og fairtrade klær, da bidrar iallfall forbruket til bedre arbeidsforhold og mindre forurensning og helseproblemer, sier Sele, og legger til: Så man kan føle seg fin med bedre samvittighet.

- Det er nok større sjanser for at vi klarer å bedre produksjonen enn at vi klarer å endre forbruket. Nøkkelen ligger hos de internasjonale tekstilgigantene som handler inn i utviklingsland, sier hun.

- Delta i kampanjer

Carin Leffler peker på at det ikke løser noen problemer om vi slutter å kjøpe det utviklingsland selger, eller om prisene blir høyere. Samtidig mener både hun og Sele at vi har for høyt forbruk av klær.

- Arbeiderne på bomullsmarkene og i fabrikkene tjener ikke nødvendigvis mer om plagget du kjøper er dyrt, slik mange merkevarer er. Likevel er det fristende å anbefale folk å kjøpe dyre ting, for da vil man sannsynligvis kjøpe så mange plagg, og det vil miljøet tjene på. Noe folk kan gjøre for å støtte tekstilarbeiderne er å delta i kampanjer som skal øve press mot virksomhetene, og sørge for at når kleskjedene trør feil så blir det kjent via sosiale medier. De store selskapene frykter mest av alt svekket omdømme, så her er det en mulighet for endring, sier Leffler.

Les hele artikkelen i denne ukens Pluss.

Kilder: NorWatch/Framtiden i våre hender, Oikos - Økologisk Norge, UNTAC, Persticide Action Network, The Hindu, WHO, FAO, IAASTD, Samvirke.dk

Les også

Siste fra Lokalt