Fengslet da de kom hjem

Fire menn. De kommer fra ulike land, og
 har forskjellige historier. En ting har de til felles: 
Norge betvilte deres beskyttelsesbehov og tvangssendte dem tilbake til landet
 de kom fra. Der ventet fengsel 
og rettsforfølgelse.

En fikk etter et langvarig opphold i det beryktede iranske Evin-fengselet senere beskyttelse av FN. Han bor nå i Australia, sterkt preget av torturen han ble utsatt for under fengslingen. En er løslatt fra det samme fengselet mot kausjon og er "forsvunnet". En har klart å flykte til et naboland, mens den siste venter på rettssak, tiltalt for å ha fornærmet sitt lands president da denne var på besøk i Norge.

Les historiene deres her!

Danial Hadikhanloo

Hadikhanloo bor i Sydney. Han er plassert der av FN som gav ham beskyttelse etter at norske myndigheter avviste asylsøknaden og returnerte ham til Iran der han ble fengslet og torturert. Han vil helst ikke snakke med Aftenbladet. Han er nedrutt og bitter på Norge. Men han tillater at svogeren, Behrouz Ghorbani som er menighetsarbeider i Sentrum kirke i Strømmen, forteller hans historie og gir Aftenbladet innsyn i alle dokumenter.

Danial Hadikhanloos familie har en lang historie som motstandere av det islamistiske regimet. Faren døde under tortur i 1998 og en bror ble drept under en aksjon fra det hemmelige politiet i 1997. Han var selv fengslet flere ganger i årene mellom 1982 og 1989, under Khomeini-regimet. To av søstrene har fått beskyttelse i Norge.

- Daniel klarte i 2003 å ta seg til Norge der han søkte om politisk asyl. Etter to avslag ble han plassert på Trandum i påvente av tvangsretur. Vi fikk telefonen i fem-tiden en morgen, om at min kone og jeg måte komme og ta farvel med vår bror og svoger. jeg forsøkte å mobilisere, blant annet gjennom kontakter i kirken, men neste dag ble han satt på flyet til Teheran sammen med to politibetjenter og med håndjern på.

I løpet av oppholdet i Norge konverterte muslimske Danial Hadikhanloos til kristendommen. Det skulle vise seg å være fatalt.

Han hadde en bibel med i bagasjen. Da politiet på flyplassen fant denne ble han sendt direkte til Evin fengsel utenfor Teheran. I følge både svogeren og andre kilder Aftenbladet har vært i kontakt med var det aldri snakk om misjonering eller evangelisering.

Evin er et fryktet torturfengsel nordvest for Teheran hvor de sterkeste regimekritikerne plasseres. Fengselet er beryktet for tortur av politiske fanger, første gang dokumentert i 2004 av Human Right Watch i rapporten "Like the Dead in Their Coffins": Torture, Detention, and the Crushing of Dissent in Iran som er publisert på nettsiden til FNs høykommissær for flyktninger.

I løpet av oppholdet i Norge konverterte muslimske Danial Hadikhanloos til kristendommen. Det skulle vise seg å være fatalt.

Han ble sittende i fengsel i seks måneder og utsatt for tortur som har gitt ham varige mén.

- Iran er ikke bare et totalitært samfunn, det er også et gjennomkorrupt samfunn. Familien klarte derfor å skrape sammen en anselig pengesum, ved å pantsette hus og eiendom, og Daniel fikk permisjon fra fengslet for å besøke familien, forteller Behrouz Ghorbani.

Besøket var nøye planlagt. Familien var ikke i tvil om at Danial Hadikhanloos var i livsfare, han risikerte dødsdom. De sørget for at han kom seg unna. Han gikk til fots over fjellene til Tyrkia.

Under det korte besøket i hjemmet før flukten til Tyrkia ble det tatt bilder som tydelig viser at Danial Hadikhanloos var blitt fysisk torturert. Disse ble sendt til søster og svoger i Norge som videreformidlet til utlendingsmyndighetene uten at det førte til omgjøring av asylavslaget.

- Etter to måneder i uvisse, der vår bror og svoger var på flukt, fikk vi endelig den etterlengtede telefonen fra Tyrkia. Han var framme i god behold, men uten penger, kontakter eller andre muligheter til å ta vare på seg selv. Vi fikk sendt litt penger og fikk kontakt med FNs flyktningorganisasjon, UNHCR, som registrerte ham som asylsøker.

Etter tre lange år i Tyrkia kom beslutningen Danial Hadikhanloos lengtet etter. Han ble trodd av FN og fikk endelig beskyttelsen han mange år tidligere søkte i Norge.

Aftenbladet er i besittelse av en kopi av dokumentet fra UNHCR, FNs høykommisær for flyktninger, som bekrefter at han er anerkjent som flyktning. I dokumentet står det blant annet at han som sådan må beskyttels mot retur til et land der han risikerer å bli truet på livet eller fratatt sin frihet.

På anmodning fra FN ble Danial Hadikhanloos ønsket velkommen av australske myndigheter. Han har det etter forholdene ebra, mene er ufør på grunn av torturen han ble utsatt for etter at Norge returnerte ham til Iran og fengsel. Blant annet har han store ryggplager. Nå venter han på familiegjenforening med kone og to barn som har rukket å bli voksne mens far var på flukt.

UNEs kommentar

- Han ble registrert av UNHCR, ja. Han fikk senere en tillatelse i Australia, blant annet fordi han hadde slekt der, ikke fordi han etter deres mening hadde krav på asyl. Han har forklart til UNHCR og australske myndigheter at han ble fengslet som et resultat av aktiv misjonering i Iran. Men da UNE behandlet saken hans, forklarte han selv at han ikke hadde ønske eller intensjon om å drive misjonering i Iran, sier informasjonssjef i Utlendingsnemnda (UNE) Bjørn Lyster.

 

Rahim Rostami

Rahim var bare 19 år gammel da han ble returnert fra Norge med tvang til et Iran han flyktet fra som enslig mindreårig. Han ble fengslet med det samme. Støttespillerne hans i Norge mener det er grunn for å frykte dødsstraff.

Rahim Hama Rostami kom til Norge som 17-årig asylsøker i oktober 2008. Ifølge rettspapirer som er oversatt til norsk, hadde han en dødsdom ved steining hengende over seg da han flyktet fra landet. Forbrytelsen han var anklaget for var regimefiendtlig aktivitet.

Mange i Norge kjenner Rahim fra NRK Brennpunkt der han på vegne av beboerne avslørte svært kritikkverdige forhold ved Senjehesten asylmottak.

Et lukket nettverk ressurspersoner i tillegg til advokat Ceclie Schatvedt forsøker å følge med på hva som skjer med Rahim etter at norsk politi etterlot ham på flyplassen i Teheran. Via dette nettverket har Aftenbladet fått innsyn i papirer og vitnemål fra iranske menneskerettighetsaktivister som viser at han umiddelbart ble arrestert og plassert i enecelle i Evin-fengselet.

I Norge ble Rahim aktiv i det opposisjonelle iranske miljøet her. At han trolig er filmet under demonstrasjoner utenfor sitt lands ambassade i Oslo kan ha bidratt til den alvorlige tiltalen; handlinger "mot rikets sikkerhet".

Mange i Norge kjenner Rahim fra NRK Brennpunkt der han på vegne av beboerne avslørte svært kritikkverdige forhold ved Senjehesten asylmottak.

Rahim ble sittende i fengsel i drøyt hundre dager. I påvente av rettssaken klarte familien å få ham løslatt mot kausion, omkring 120.000 norske kroner som er en betydelig sum i Iran.

Da Rahim ble fengslet sendte advokat Cecilie Schatvedt straks en omgjøringsbegjæring til Utlendingsnemda (UNE). Denne ble sendt i april i fjor. Først for to dager siden, samme dag som Aftenbladet ba om en redegjørelse, kom svaret fra Une: To linjer der saken avvises med begrunnelse at han ikke lenger oppholder seg i Norge.

Schatvedt er svært bekymret for sin klient, og opprørt over saksbehandlingen. Det norske nettverket som følger Rahim er også bekymret. Ingen vil fortelle Aftenbladet om de vet hvor han befinner seg nå, men alle understreker at han er i en svært sårbar situasjon og at det vil sette ham i akutt livsfare om detaljene om hvor han oppholder seg kommer ut, selv i Norge.

UNEs kommentar:

- Vi har ikke kunnet bekrefte eller avkrefte om han ble fengslet etter retur fra Norge. Vi har heller ikke kunnet bekrefte om han er stevnet for retten. Dersom han eventuelt er blitt fengslet eller stevnet for retten, er det uansett ingen grunn til å tro at det har sammenheng med de forhold han påberopte seg da han søkte asyl i Norge.

André Mivumbi

Noen av leserne vil kanskje dra kjensel på André som i flere år var et ansikt i det stavangerske bybildet. Han flykter fra Rwanda i 2001 og bodde på Dale asylmottak da han ble uttransportert i 2008.

André er hutu og flyktet første gang da faren ble drept i den første bølgen av etniske utrenskninger i Rwanda. Han tilbrakte det meste av oppveksten i flyktningleir i Kongo.

Etter at det ble fred i hjemlandet trodde han det ville være trygt å reise hjem. Det var det ikke, tvert imot startet en serie problemer. Han fikk ikke arbeid, utdanningen hans fra flyktningleiren ble ikke godkjent og han ble generelt mistenkeliggjort fordi han hadde oppholdt seg så lenge i Kongo der hutu-opprørere fortsetter med terrorvirksomhet. Han mener han ble sett på som en potensiell fiende og del av den terroristiske hutu-opprørsbevelgelsen i Kongo. I 1994 flyktet han derfor til Kenya.

- Han kom til Norge fra Kenya, selvsagt uten papirer. Det skar seg fra dag en, sier Gunn Baustad som har kjempet utrettelig for vennen hun traff på en filmkveld på Fransk norsk kultursenter.

- Han ventet på svar på den første søknaden da jeg traff ham. Han var frustrert fordi han aldri klarte å få tak i advokaten han hadde fått oppnevnt. Det klarte heller ikke jeg. Derved var løpet kjørt. André fikk avslag.

- Han ble sendt rett i tre uker lange, tøffe avhør. Deretter ble han siktet som "fare for rikets sikkerhet".

Senere anke fra advokat John Stenseth førte ikke fram. Saksbehandlingen var etter advokatens mening basert helt og holdent på oppløysningene i den opprinnelige søknaden, der André ikke hadde fått kvalifisert juridisk rådgivning. Etter sju år ble han hentet av fire politibetjenter.

- Han kom rett fra psykiatrisk avdeling. Han var syk og nedbrutt. Han fikk låne leiligheten vår for å komme seg litt. han bodde på Dale på det tidspunktet, men var mentalt utslitt. Jeg har aldri forstått hvorfor de måtte komme fire mann for å hente en syk mann, sier Gunn Baustad.

Advokat John Stenseth sier til Aftenbladet at dette var en av de mest opplagte sakene han har jobbet med. - Det var mer enn sannsynliggjort at historien hans stemte, og at han var en reell flyktning. Jeg har dessverre inntrykk av at norske myndigheter ser mer på hvor en flyktning kommer fra enn hvilken individuell historie som ligger bak flukten. I Norge tror vi at når krigen i Rwanda er over, er alt greit der. Slik er det selvsagt ikke.

Vennene i Stavanger håpet det tros alt skulle skulle gå godt med André i Rwanda. De var i tvil om situasjonen i Rwanda virkelig kunne være så ille som Andre fortalte, om redselen han viste var i tråd med realiteten. - Vi trodde ærlig talt at han overdrev litt.

Det skulle vise seg at han hadde all grunn for å være livredd.

Baustad kjenner Afrika. Hun har jobbet i Kongo, i Somalia og i Guinea for Røde Kors og Leger uten Grenser. Hun brukte nettverket sitt og sørget for at André ble tatt i mot da flyet landet i Rwanda og norsk politi overlot ham til skjebnen.

- Han ble sendt rett i tre uker lange, tøffe avhør. Deretter ble han siktet som "fare for rikets sikkerhet".

Aftenbladet har fått tilgang til rettkjennelse og fengslingsdokumenter. En høyt plassert ansatt i en internasjonal hjelpeorganisasjon som på forespørsel fra Baustad fulgte ham opp ved ankomst, bekrefter i tillegg fengslingen overfor Aftenbladet.

- Jeg vet ikke hvorfor myndighetene her mener han er en fare for rikets sikkerhet. Jeg tror det rett og slett skyldes det faktum at han flyktet til Norge og så ble returnert. Han må nødvendigvis ha deltatt i politisk kriminalitet for å bli deportert, er nok tankegangen, tror hjelpearbeideren som av hensyn til organisasjonens nøytralitet ber om å få være anonym.

Takket være venner i Norge som mobiliserte et nettverk i Rwanda med de rette kontaktene ble André løslatt mot kausjon etter sju uker i fengsel. Terrorsiktelsen, "fare for rikets sikkerhet", ble imidlertid opprettholdt.

Han fikk hjelp til å komme seg over grensen til Uganda der han har meldt seg for FN og bedt om beskyttelse.

I følge Aftenbladets kilder har ikke FN så langt gitt svar på søknaden, mens den norske utlendingsnemnda har opplysninger som tilsier at FN nå har innvilget André Mivumbu asyl.

UNEs kommentar

- UNE har ikke sett noen troverdig dokumentasjon for at han har vært utsatt for forfølgelse, verken før han kom til Norge eller etter at han ble returnert. Politifolkene som fulgte ham, fortalte dessuten tydelig til rwandisk politi at han ikke var kriminell. Han har senere oppgitt at han har fått asyl i Uganda, og hvis det stemmer har han nå uansett internasjonal beskyttelse der. Norske asylregler tilsier dessuten ikke at det gis asyl til folk som søker om dette fra utlandet.

Haroon Arra

Like før jul, 21. desember ble Haroon, eller Aron som han likte å kalle seg i Norge, hentet av politiet på sykehuset der han var innlagt etter et selvmordsforsøk. Han ble tatt med av norsk politi, først til Jordan og deretter overlevert Palestinske myndigheter i Jenin flyktningleir der han er født og har vokst opp.

Aron var kulturarbeider, knyttet til det kjente Jenin Free Theatre som bruker ord som våpen både mot israelsk okkupasjon og palestinsk undertrykkelse. Etter at teaterets grunnlegger og leder ble skutt på åpen gate, flyktet Aron. Han hadde vært skuespiller i George Orwells berømte "Animal Farm", som er en beisk kritikk av totalitær ideologi, og deltatt i regimekritiske demonstrasjoner. Han fryktet at også kunne bli utsatt for attentat.

Aron ble kjent for norske tv-seere da han dukket opp på Gand hotell i under palestinernes president Mahmoud Abbas offisielle besøk i Norge. Han grep odet og ba Abbas sørge for at den politiske opposisjonen i hjemlandet ikke ble forfulgt.

Da norsk politi etterlot Aron i Jenin, ble han tatt rett i forhør hos sikkerhetspolitiet. Siden ble han satt i forvaring.

Aron er pasifist og fredsaktivist, men han er også ateist. Blant annet av den grunn kom han på kant med deler av det palestinske eksilmiljøet i Norge.

Da norsk politi etterlot Aron i Jenin, ble han tatt rett i forhør hos sikkerhetspolitiet. Siden ble han satt i forvaring.

Den palestinske menneskerettighetsorganisasjonen Adameer ble varslet og sørget for advokatbistand. Etter en drøy uke med knallharde forhør ble Aron løslatt mot kausjon. I følge Adameer er han nå tiltalt for å ha fornærmet landets president. Han risikerer en lang fengselsstraff for å ha brukt den norske ytringsfriheten mens han oppholdt seg i Norge.

Advokat Cecilie Schatvedt er oppgitt over UNE som gjennom pressen nå har bedt støttegruppen komme med informasjon om Arons skjebne i Jenin. - Da de ble tilbudt denne informasjonen, ville de ikke ha den. UNE godtok heller ikke omgjøringsbegjæringen som ble sendt rett etter utsendelse, fordi han hadde byttet advokat. Det ble sett vekk fra en skriftlig fullmakt fra Aron selv.

UNEs kommentar:

- Av de sakene Aftenbladet spør om, er dette den med kortest tid siden uttransport, og vi har ikke i dag informasjon verken til å bekrefte eller avkrefte påstander om fengsling eller tiltale. Men vi tar påstandene alvorlig og har ute noen forespørsler om saken.

Les også

Siste fra Lokalt