28 mennesker er savnet i Rogaland politidistrikt, meldte Aftenbladet lørdag. Noen av dem kan ha blitt utsatt for kriminalitet. Hvert år får Ettersøkelseskontoret i Frelsesarmeen i Norge rundt 800 henvendelser fra folk som ønsker å finne noen, og det blir klaff i 5-600 tilfeller.
– En rekke av disse tilfellene dreier seg om familiegjenforening. Vi engasjerer oss ikke når politiet arbeider med en sak; det hadde vært for dumt å jobbe parallelt, opplyser major i Frelsesarmeen og medarbeider på Ettersøkelseskontoret, Chris Pender.
Overtar
Når det er gått minst et halvt år etter at politiet har avsluttet sitt arbeid i en savnetsak, kan det hende at Frelsesarmeen overtar. Henvendelser om hjelp til å finne slektninger får kontoret ofte, forteller Pender.
– Nå arbeider vi for en kvinne i Florida i USA. Hun ble født i Stavanger, og ba oss å finne halvsøsken i fødebyen. Det lyktes vi med, og kvinnen ble svært takknemlig og glad. Vi opplever ofte en lykkelig slutt, sier Pender.
Når et menneske har vært forsvunnet i 10-20 år, kan det hende at vedkommende er død. Men det forekommer også at personen har reist til et annet land og lever under nytt navn. Så skjer det at Frelsesarmeen ved hjelp av sitt kontaktnett i 115 land sporer opp vedkommende, og forteller at noen ønsker kontakt.
Registre
– Hvis den savnede ikke er interessert i å ta opp igjen forbindelsen med venner og slektninger, må vi respektere dette, og fortelle det til vår oppdragsgiver, sier Pender. Når et menneske har skiftet navn, finnes opplysninger om dette som regel i ett eller annet register. Så er det bare å håpe at man får tilgang til dette registeret.
Å finne adopterte barns biologiske foreldre hører også til Ettersøkelseskontorets arbeid. Ifølge norsk lov har disse barna rett til å vite om sitt opphav, men de har ikke automatisk rett til kontakt. Det hender da også at Frelsesarmeen finner foreldrene, men at de ikke ønsker å treffe barnet.
Kommentarer