Funn i skred før ett minutt var gått

- Helhetsinntrykket er at her skjer det veldig mye bra. Samarbeidet mellom frivillige og profesjonelle etater fungerer utrolig godt her i distriktet. Vi er et forbilde for resten av landet, sier politioverbetjent Runar Heggen.

I mens snuser Ria med hundefører Nina Forus seg fram til Cathrine Drange som ligger godt nedgravd i snøen. Gravingen settes i gang - etter kort tid: Reddet!

Mørkt

Heggen leder øvelsen denne lørdagskvelden. Poenget er å søke i snøskred også etter at mørket er falt på. Og ikke minst teste ut samvirket mellom de mange aktørene: Tre helikoptre, noen dusin frivillige fra en rekke organisasjoner, politi, sivilforsvaret, luftambulansen, hovedredningssentralen pluss en rekke andre var involvert på stedet.

- Tiden er i stor grad avgjørende for utfallet ved slike aksjoner. Øvelsen viser at systemet fungerer, sier Heggen. Og «systemet», det er nettverket av frivillige og proffer som arbeider tett sammen når alarmen går.

FOTO: Marie von Krogh

Helikopteret er raskt i luften, utstyret lastes kjapt ut, effektivt personell farer over området hvor frivillige i to dager har gravd et «snøskred», etter kort tid er det 20 mann som finkjemmer skråningen med søkestenger.

- Uansett hvor velsmurt redningskjeden er: Den beste muligheten en skredtatt har til å bli funnet i live, er dersom vedkommende blir gravd fram i løpet av noen få minutter av turkamerater eller andre som har sett hendelsen. Men selvsagt er det et dilemma og en vanskelig vurdering om man skal gå inn i et skredfarlig område for å drive kameratredning, sier Heggen.

Men når mannskapene først blir tilkalt, går det glatt:

FOTO: Marie von Krogh

- Hvorfor det fungerer så bra? Fordi vi hadde en politimann i Rogaland som Arne Sigve Klungland som trakk oss aktivt med - og hans politimester Olav Sønderland som var pådriver i inkludering, sier veteranen i Røde Kors' snøskredekspertise i Rogaland, Egil Torpe.

Ved siden av ham i den bitende kulden står Klunglands sønn, Kjetil Klungland, aktiv i Røde Kors' skredgruppe og den som la opp øvelsen fra de frivilliges side:
- Veldig vellykket, er Klunglands kommentar.

- Målet er at alt personell skal få trene på det de trenger. Bli bedre rustet til oppgavene ved virkelige snøskred. Trene samvirket mellom etatene, slik at det fortsatt går knirkefritt, sier Klungland.

Det nye øvingsmomentet er mørket:
- Vi får testet at lysutstyr og aggregater fungerer godt. Store deler av skredet blir lyst opp, sier Klungland.

I tillegg henger politihelikopteret over området med stor lyskaster.

Heftig leiting

Men på enkelte områder finnes det forbedringspotensial. Flere nedgravde dukker blir ikke funnet i det hele tatt. Og den tredje levende personen som er gravd ned, blir funnet sent.

I en virkelig situasjon ville stengene perforet snøen slik at lukt fra de skredtatte ville sivet ut - noe for hunden å gå etter. Men denne kvelden trekkes lavinehunden ut etter en stund slik at også de andre mannskapene skal få godt treningsutbytte. Flere innspill blir gitt til mannskapene med søkestengene for å konsentrere letingen.

- Statistikken viser at søkestenger og hund gir like godt utbytte, sier Heggen.

Heggen minner om at det aller viktigste er å unngå skred i det hele tatt:

Vis fjellvett

- Fjellvettreglene gjelder stadig, også for frikjørere utenfor regulert område. Vi har begrensede muligheter når mennesker blir tatt i snøskred. De som nyter fine naturopplevelser i fjellet må kjenne skredfaren og gjøre trygge veivalg, sier Heggen.

Sist ulykke med snøskred i vårt distrikt var i 1992. Da omkom en person i skred ved Fidjeland i Sirdal.