Godlukt på helsa løs

Kjemisk miljøintoleranse kaller ekspertene det. For 44-årige Mette Kalleberg innebærer tilstanden at hun ikke kan omgås folk som lukter av vaskemidler, hårprodukter eller annen godlukt. Det finnes få steder hun kan oppholde seg innendørs, og selv hjemme i leiligheten i Sandnes risikerer hun at naboens klesvask sender farlige dufter inn til henne.

 - Skal så lite til

–  Det skal så lite til, det er det som er problemet. En gang ble jeg syk av en elev som selv var parfymefri, men som hadde gitt sin far en klem før han gikk om morgenen - med haken full av aftershave, forteller hun.

Lege og professor Kjell Aas kaller ikke Mette Kalleberg en pasient. Hun er en risikant. Aas er en av få medisinske spesialister i Norge som har engasjert seg i miljøhemming.

–  Kjemisk miljøintoleranse er en form for miljøhemming, som sammen med spesielle tilfeller av allergi og uttalte utslag av overfølsomhet, gir astma. Så lenge de er i de rette miljøene, er det riktig å kalle dem risikanter, men de blir jo pasienter når miljøet er feil, konstaterer han.

Mette Kallebergs tilstand kan lett forveksles med ekstrem allergi. Symptomene ligner, og Kalleberg har, som mange andre med miljøhemming, også noe allergi. Men forskjellen er vesentlig, ikke bare i årsak. Mens allergier kan påvises med enkle tester, er miljøhemming noe som bare viser seg i subjektive symptomer.

- Forstyrrelse

–  Vi snakker om en forstyrrelse av den indre kjemien, en biokjemisk forstyrrelse. Vi har et fantastisk system, der celler lager kjemi som sendes til andre celler. Det er et fabelaktig, men sårbart system. Egentlig er det utrolig at vi ikke er syke alle sammen, sier Kjell Aas.

Det finnes få tall på omfanget av kjemisk miljøintoleranse i Norge. Kjell Aas har vært i kontakt med vel hundre personer som er rammet, i Danmark mener man at så mange som 17.000, en halv prosent av befolkningen, blir alvorlig syke av parfyme og andre lukter.

Helsedirektoratet samarbeider med lege Kjell Aas om en bok miljøhemming, som kommer i disse dager. Barne- og familiedepartementet yter økonomisk støtte, og boka skal rett på nett, tilgjengelig for alle.

–  Jeg håper jo særlig folk i Nav vil lese den, sier Aas.

Kjemisk miljøintoleranse er nemlig ingen anerkjent diagnose i Norge, i motsetning til i noen stater i USA og Canada, og i Tyskland og Østerrike. For Kalleberg og andre i hennes situasjon byr det på utfordringer.

– Jeg har vært helt og delvis sykmeldt siden 2004, det vil si at jeg har vært på rehabilitering og attføring, og nå er jeg på det som heter arbeidsavklaringspenger. Nav skal vurdere min såkalte restarbeidsevne, men saken er jo at i et miljø der jeg ikke eksponeres, er jeg helt frisk og arbeidsfør, mens jeg i et annet miljø er helt ufør. Jeg er 100 prosent prisgitt mine omgivelser, og det har vært nesten umulig å finne de rette, fordi arbeidsgivere ikke evner å tilrettelegge for meg, sier hun.

Hun har imidlertid klart å få til et parfyme- og luktfritt arbeidsmiljø, heldigvis, takket være gode kolleger som gjerne vil bidra. Kalleberg er utdannet førskolelærer og har tilleggsutdanning som musikkterapeut, og har 23 prosent stilling på en skole i Sandnes. Der jobber hun som musikkterapeut og spesialpedagog for multifunksjonshemmede barn, på en avdeling der ingen parfymerer verken seg selv eller klærne sine, og der alle rengjøringsmidler er parfymefrie.

– Jeg kan ikke få rost mine kolleger nok, som gjør det mulig for meg å jobbe, smiler hun.