UNIVERSITETET: - Det er fantastisk at det finnes enkeltpersoner som utviser et slikt samfunnsansvar som Trond Mohn i Bergen, uten å stille betingelser ved gavene, sier strategi- og kommunikasjonsdirektør Anne Selnes ved Universitetet i Stavanger (UiS).
- Det som karakteriserer vår region, er dugnadsånden som gang på gang utvises når vi skal nå et mål. Da trør både det offentlige Rogaland og næringslivet til. Dette savner sidestykke i Norge, og kolleger andre steder i landet er misunnelige. Over halvparten av pengene til universitetsutviklingen kommer faktisk fra kommunene og fylkeskommunen; altså offentlige midler i regionen. Det er spesielt, sier Selnes.
Gavelisten
Gaver/sponsing i universitetssatsingen i årene 1998- 2004 i millioner kroner:
Univ.fondet/Lyse* 84,0
Statoil 11,2
Rogaland fylke 10,1
Sparebank 1 SR-Bank 10,0
Total E & P 7,5
Norske Shell 5,0
Stavanger Aftenblad 5,0
Folke Hermansen 4,0
Styrbjørn (Jon Gjedebo) 4,0
Landmark 3,5
Stiftelsen for høyere øk./adm. utdanning 3,2
Guttorm Haukali 2,9
Stavanger kommune** 2,5
Skagenfondene 1,8
Sandnes Sparebank 1,2
Inge Steensland-stift. 0,8
Forus Næringspark 0,6
Klepp sparebank 0,5
Navion 0,1
Stavanger Rederifor. 0,1
Sum 157,9
Og i dag gir SR-Bank altså ytterligere 6 millioner kroner.
(* Lyse Energi har gitt 100 millioner kroner til Universitetsfondet, som nå har en kapital på 106,5 millioner kroner, ifølge opplysninger fra UiS.
84 millioner kroner (i listen over) er hentet ut av fondet, hovedsakelig Lyse-kroner. Fondet og dets forgjengere har i 30 år bidratt med totalt cirka 200 millioner kroner, blant annet til bygg.
** Stavanger kommune har bidratt med penger til en rekker tiltak for Høgskolen og studentbyen de siste årene, nærmere 20 millioner kroner, ifølge UiS.)
Utenom selve universitetsbyggingen har andre også bidratt, som oljeselskapene på Ekofisk med 30 millioner kroner til Senter for økt oljeutvinning, som er et samarbeid mellom ConocoPhillips, RF Rogalandsforskning og UiS.
Børs og katedral
Når noen er rause, vil de sikkert oppnå noe. Eller?
- Størsteparten av pengene er blitt bevilget uten betingelser, sier Anne Selnes.
- Men noen ønsket å støtte ting som allerede var i universitetsstrategien, som penger til professorater innen spesielle områder. Men felles for alle er at de ikke blander seg inn i forskningen eller virksomheten internt i universitetet, understreker Selnes.
Statlige penger og EU-midler stilles det langt strengere krav til bruken av, opplyser Selnes. De målrettes langt mer.
- Slik er det ikke med pengene fra næringslivet og offentlige myndigheter i regionen. Vår erfaring er at offentlige forskningsmidler fra sentrale myndigheter og EU er mye mer styrt i form av prioriteringer og regler for bruk av pengene enn de pengene vi har fått fra næringslivet og offentlige myndigheter i regionen. Det som til enhver tid må ligge i bunn, er en gjensidig forståelse mellom universitetet og giver om at giver ikke kan blande seg inn i eller styre forskningen og virksomheten. Og det har vi ikke opplevd som noe problem hos oss, sier Selnes.
Kommentarer