Isras grunnen til K2-ulykken

Hele rapporten i pdf-format kan du lese her.

Nettstedet klatring.no har offentliggjort en rapport om hva som skjedde på K2 i Himalaya 1. august i fjor. Da var sandnesklatreren Rolf Bae en av 11 som mistet livet. Hans kone Cecilie deltok også i bestigningen.

Flere kilder

Kildene for ulykkesrapporten er blant annet samtaler med Lars Nessa og Øystein Stangeland, som var med på turen, og med kontaktmannen hjemme, Bjørn Sekkesæter.

« Som så ofte før var det en serie av enkelthendelser og uheldige omstendigheter som til slutt bygde seg opp til en massiv krisesituasjon, og som så ofte før viser det seg at hendelsesforløpet var betydelig mer sammensatt enn det som kom fram i media umiddelbart etterpå», står det i rapporten. Hva som skjedd med de norske, er godt klarlagt, legges det til.

K2 i Kashmir, på grensen mellom Pakistan og Kina, kalles ofte fjellenes fjell, og er med sine 8611 meter over havet verdens nest høyeste. Det er imidlertid mye vanskeligere å bestige enn storebror Mount Everest.

Gjennom årene har det majestetiske fjellet øvet sterk tiltrekning på verdens beste klatrere, men det har også tatt mange liv. Den svarteste dagen i fjellets historie er 1. august 2008.

I løpet av torsdag 31. juli hadde 30 klatrere, deriblant de fire fra Rogaland, kommet i posisjon i leir 4, den øverste leiren på den såkalte Abruzziryggen, om lag 8000 meter over havet. Været var omsider blitt bra, og alt lå til rette for et fremstøt mot toppen.

Ved 03-tiden la Lars, Øystein, Cecilie og Rolf av gårde. Etter timer med særdeles krevende klatring, ble Øystein tvunget til å snu før han nådde toppen, fordi han hadde mistet hodelykten, og var avhengig av dagslys under nedstigningen.

Sliten

Rolf var svært sliten, blant annet fordi han hadde trøbbel med oksygentilførselen.

« Rolf fikk oksygenflaska til Cecilie, men uten at det gikk så mye lettere for ham. Han fortsatte mest for å gi moralsk støtte til Lars og Cecilie, som begge var i god form og oppsatt på å nå helt opp.»

Rundt klokken 17.30 nådde Lars Nessa toppen, tett fulgt av Cecilie Skog.

« Rundt 40-50 høydemeter under toppen møtte de Rolf, som ganske enkelt snudde og slo følge nedover. Han anså at ekspedisjonen allerede var en suksess, og dagen var på hell, så det begynte å bli knapt med tid for å komme seg sikkert ned igjen».

Sammen gikk de tre nedover. Det ble mørkt, men været var stille med stjerneklar himmel, ruta kunne trygt gås med hodelykt, og stemningen var god og humoristisk, heter det i rapporten.

Så skjer det forferdelige: « De tre var nå alene inne på traversen. Lars, bakerst, var inne på et rappelltau mens Cecilie sto 20-30 meter foran ved en avbinding på det faste tauet og koplet om da hun kjente en rystelse og ble nappet i ubalanse. Noe skjedde inne i mørket framfor henne.

Rolf kan ha vært 15 meter foran, og fra det ene øyeblikket til det neste var hodelykta hans borte. Israset hadde gått fra hengebreen, og Rolf var tatt. Lars gikk fram for å se, og fant tauet revet av foran den isskruen Cecilie sto ved. De faste tauene videre nedover viste seg å være feid vekk av raset.

Gjentatte rop fikk ingen svar, og de to som sto igjen måtte konstatere at det verste hadde skjedd. Etter å ha summet seg litt, fant de fort ut at de bare måtte komme seg nedover».

Det var ingen samlet ulykke som tok livet av de 11 på K2, men en serie av enkelthendelser, blant annet isras og fallulykker, konkluderes det i rapporten, som avsluttes slik:

« Rolf Bae er ikke funnet. Vi her hjemme må bare innse at vi har fått en svært, svært trist utgang på det som var et meget godt forberedt og lenge etterlengtet forsøk på å bestige verdens mest krevende fjell – krevende dessverre i dobbel forstand.

I det ene øyeblikket blomstrende livsglede i full utfoldelse – i det neste, ingenting. All medfølelse går til de etterlatte etter Rolf, som var en meget flott representant for norsk klatresport».