Og kvart på seks kommer meteorologen i radioen og leser vindobservasjoner for hele kyst-Norge. Her er det både Færder, Lindesnes, Obrestad og Kvitsøy, men naboen er bare opptatt av vindstyrken på Myken. Når han har hørt statsmeterologen si Myken, nordlig frisk bris, 8, hopper han ut av senga.
For dem som ikke vet det, er Myken et lite øysamfunn i Rødøy kommune på Helgelandskysten. I fjor vinter var det 13 fastboende på øya og egen dagligvarebutikk. Egen skole var det også. De to sønnene til Anne Gro på butikken var de eneste elevene.
I fjor sommer dro eg til Nord-Norge på båtferie. Der var været fantastisk. Naboen og meg var de første turistene som kom til Myken midt i juni i fjor. Før kafeen i Karenstua var åpna for sesongen. Me måtte lage middag sjøl.
– Dere får så mye kokfesk dere trenger på 20 meters grunnen rett utenfor det sørlige innløpet, fortalte én av de fastboende.
Det stemte. I løpet av et kvarters tid hadde me fått mye mer fisk enn me trengte. Naboen som er veldig profesjonelle hobbykokk, laga opp middager for mange dager framover.
Etter å ha spist steikte sei og kokte sei, gikk me på land på Myken. Besøkte butikken, Myken Mat, og snakka med folk. Studerte lokalbåten «Rødøyløven» da den kom med fersk post fra Bodø. Utpå kvelden hadde naboen min regna ut at me hadde snakka med 85 prosent av de fastboende på øya.
Været var strålende på øya. Naboen trua meg til å kaste loss ved midnatt for å fortsette turen til Bodø. Midnattsola fulgte oss på hele turen. Svartisen inne på fastlandet lå og bada i midnattsol. Klokka fem om morgenen var me ferdig fortøyd i gjestehavna i Bodø. Da fikk naboen den glitrende ideen:
– Me ringe til kånå mi. Hu er alltid våken klokka halv seks.
Dermed ringte han hjem. Kånå var ikke våken. Og likte slett ikke å bli oppringt sju økter før dag. Sånn var det.
Men naboen min ble så opphengt i Myken at han ligger spent og lys våken hver morgen og venter på vinden fra Myken.
Les flere av Jone Laugalands blogger:
Kommentarer