FOTO: Anders Minge
SUS-forskeren manipulerte biologiske prøver for å gjøre sine forskningsresultater mer oppsiktvekkende. - Jeg har aldri før opplevd et så direkte og graverende tilfelle av forskningsjuks, sier Jan Petter Larsen ved SUS.
AV: rolv christian topdahl
Mistanken ble vekket for nesten to år siden. Oppsiktvekkende forskningsresultater i forbindelse med den omfattende ParkVest-studien (Parkinsonstudien på Vestlandet og i Aust-Agder) tikket inn hos Nasjonalt Kompetansesenter for Bevegelsesforstyrrelser (NKB) ved Stavanger Universitetssjukehus (SUS).
Den utenlandske forskeren hadde analysert 26 prøver av ryggmargsvæske fra personer med nyoppdaget Parkinson, men resultatene brøt radikalt med tidigere funn og etablerte teorier innen Parkinson-forskning.
- Vi nektet å tro på de resultatene. De var «too good to be true», sier forskningssjef ved NKB, Jan Petter Larsen.
At en rutinemessig oppfølgingssjekk av de Parkinson-syke ikke viste de samme oppsiktsvekkende resultatene, ble til slutt spikeren i kista for forskeren.
- Vi hadde et voldsomt press på ham i denne tiden, siden vi ikke trodde på resultatene, så i februar/mars kom han og sa han hadde noe å snakke med oss om
Forskeren innrømte da at han hadde tilsatt et stoff i ryggmargsvæsken for å oppnå resultater som ville vekke oppsikt og sikre hans posisjon som forsker. Dette går fram av et brev forskningsdirektør ved SUS, Stein Tore Nilsen, sendte til Helsetilsynet i Rogaland 4. april i år, samt forskerens egenerklæring i forbindelse med oppsigelsen.
Ifølge SUS har ikke forskningsjukset hatt noen konsekvenser for pasienter. Ingen har fått ekstra behandling eller undersøkelser med bakgrunn i de feilaktige analysene.
Etter at jukset ble kjent for ledelsen ved NKB ble det umiddelbart startet oppsigelsessak mot forskeren. To dager etter fikk han beskjed om levere nøkler og PC og fratre sin stilling ved SUS.
- Dette var et sjokk for oss. Det er forferdelig at noen prøver på noe sånt. Å manipulere resultater er brudd på enhver forskningsetikk. Samtidig er jeg veldig fornøyd med at vi ikke klarte å tro på dette. Våre interne systemer fungerte.
- Jeg har aldri før opplevd et så direkte og graverende tilfelle av forskningsjuks, sier Larsen.
Forskningsjuks ble særlig satt på dagsordenen i Norge i 2006. Da ble tidligere forsker ved Radiumhospitalet i Oslo, Jon Sudbø, avslørt for omfattende forskningsjuks. Stortinget vedtok den såkalte Forskningsetikkloven samme år. Loven hjemlet opprettelsen av Granskingsutvalget.
Granskingsutvalget har på grunn av oppsigelsen besluttet ikke å gå videre med SUS-saken. Dette går fram av et brev datert 24. oktober i år.
- Grådigheten man ser i finansverdenen finnes også i forskningsverdenene – også her er grådigheten noen ganger sterkere enn fornuften. Det er nok kanskje steder og folk som velger å skyve ting som dette under teppet. Vi valgte å ta det skikkelig på alvor, sier Larsen.
Den tidligere SUS-forskeren er nå tilbake med sin familie i utlandet. Overfor Aftenbladet avviser forskeren at han jobber med forskning lengre. Forskeren påpeker at hendelsen var en personlig tragedie, med tanke på at hans forskerkarriere nå er slutt.
- Det var en alvorlig tabbe som jeg angrer på. Det tar mot å innrømme noe sånt - det var smertefullt. Jeg har fått min straff, sier forskeren til Aftenbladet.
Avslørt: Tidligere forsker ved Radiumhospitalet i Oslo, Jon Sudbø, ble i 2006 avslørt for å ha fabrikkert data til en forskningsartikkel publisert i det anerkjente tidsskriftet The Lancet i 2005.
Alvorlig: Avsløringen ble av The Lancets redaktør Richard Horton betegnet som den største forskningssvindelen verden har sett.
Flere: I ettertid har Sudbø innrømmet å ha jukset med flere artikler.
Fratatt: Sudbø ble fratatt autorisasjonen som lege og tannlege, men har i dag en begrenset autorisasjon. Han mistet også sin medisinske doktorgrad ved Universitetet i Oslo.
Ny lov: Sudbø-saken resulterte i Forskningsetikkloven – en lov som skal bidra til at forskning i offentlig og privat regi skjer i henhold til anerkjente etiske normer. Loven trådte i kraft 1. juli 2007.
Utvalg: Loven hjemlet blant annet opprettelsen av Nasjonalt utvalg for granskning av redelighet i forskning (Granskningsutvalget) i 2007. Granskningsutvalget skal granske juks og uredeligheter i forskning.
11 saker: Utvalget behandlet 11 saker i 2010. I én av sakene ble det konkludert med uredelighet.
Definisjon: Forskningsetikkloven forklarer forskningsjuks slik: "Med vitenskaplig uredelighet menes forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd med god vitenskapelig praksis som er begått forsettlig eller grov uaktsomt i planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskning."