Blant de 85.000 fattige barna, er enkelte grupper overrepresentert. Det gjelder særlig barn i familier uten yrkesaktive, med lav utdanning, familier som mottar sosialhjelp, familier med enslig forsørger, familier med mange barn, familier med ikke-vestlig innvandringsbakgrunn.
Vedvarende: Andelen barn som lever i fattigdom over lang tid har økt fra litt over fire prosent i 2000 til 6,5 prosent i 2007. I rene tall er dette en økning fra 35.000 til 63.000.
Barn av enslige forsørgere har oppleved den kraftigste økningen i vedvarende fattigdom.
Sosialhjelp: 66.500 barn, 6 prosent av alle barn, bor i husholdninger som i løpet av året har mottatt spesialstønad. Men ikke alle barn i familier som mottar sosialhjelp er fattige. Det er heller ikke slik at alle fattige bor i familier som mottar sosialstøtte.
Geografi: Andelen fattige barn er størst i fylkene Oslo, Østfold og Telemark, og minst i Akershus, på Vestlandet og i Troms og Finnmark. Kommunestørrelsen ser ut til å ha begrenset betydning for variasjonene.
To av ti i Oslo: Barnefattigdomsraten i Oslo er nesten dobbelt så høy som i resten av landet. Nesten to av ti fattige barn i Norge bor i Oslo. Variasjonene mellom ulike bydeler i Oslo er større enn mellom landets mange kommuner.
Vekst: Veksten i antall fattige barn har vært størst på Østlandet og i Nord-Trøndelag, mens den var minst i Troms og Finnmark.
Kommentarer