Hugo Falck tar med seg metalldetektoren sin til Russland fordi han mener norske frontkjempere og deres slektninger har fått en uverdig behandling.
l et øde myrområde i Karelen-distriktet i Russland, på grensen mot Finland, lå nesten 200 norske SS-soldater og sov ut rusen etter en fuktig St. Hans-feiring i 1944. Plutselig ble nordmennene som tilhørte skijegerbataljonen, omringet av 5000 russiske soldater. Den påfølgende massakren var blant de blodigste i historien med så mange nordmenn involvert. Mer enn 100 norske frontkjemperne ble slaktet ned. Resten ble tatt til fange, eller klarte å rømme. Noen ble skutt på fluktveien, blant annet da de prøvde å svømme over et vann. Derfor er antall drepte noe usikkert.
LES OGSÅ: Han vil gi frontkjemperne oppreisning
Unge
Ifølge lister som Aftenbladet har sett ble seks rogalendinger drept i Karelen; fem fra Stavanger og én fra Haugesund. Mye tyder på at ytterligere noen rogalendinger ble såret og døde i fangenskap seinere. Av hensyn til nålevende familiemedlemmer identifiserer vi ikke mennene. Flere av dem var bare 18 år gamle da de kjempet for Hitler-Tyskland mot bolsjevikene.
- Vi regner med at 120-140 nordmenn har ligget skjult under jord og torv i landskapet, eller i et av vannene som omgir de to høydedragene. Så langt er 50-60 av disse funnet, sier stipendiat Stian Hamre på Universitetet i Bergen (UiB).
Det eksakte antallet er vanskelig å fastslå før identifiseringen fordi flere av levningene har vært utsatt for plyndring. Levningene ligger derfor i noen grad hulter til bulter.
Forskergruppe
Stian Hamre er medlem av en forskergruppe på UiB som har fått i oppgave å finne og identifisere de norske frontkjemperne som falt i Karelen. Utenriksdepartementet bidrar med 1 million kroner. Det største høydedraget, Kaprolathøyden, har et omfang på rundt 700 x 1500 meter, ifølge Hamre.
- En av nordmennene har vi identifisert med 100 prosent sikkerhet, og seks andre med stor grad av sannsynlighet, men vi venter fortsatt på de endelige rapportene for disse seks. Resten av 2009 fortsetter jobben med å identifisere de vi fant i fjor, og de som vi forhåpentlig finner nå i sommer, sier han.
Forventninger
Stian Hamre har store forventninger til ekspedisjonen som drar til Karelen i Russland om tre uker for å avslutte feltarbeidet av prosjektet. UiB-professorene Stein Uglevik Larsen (sammenlignende politikk) og Kai Krüger (juridisk) får nemlig med seg to av Norges mest erfarne metalldetektor-søkere, Atle Meslo og Hugo Falck. Sistnevnte er tilknyttet den lokale detektorklubben Rygene.
- Dette blir en uhyre viktig ekspedisjon. Jeg ser ikke bort fra at de to metallsøkerne kan finne halvparten av de mer enn 60 nordmennene som fortsatt er savnet, sier Hamre.
Må ha hjelp av familie
For å få identifisert nordmennene er prosjektgruppen avhengig av at noen i de savnedes nære familie er villige til å avgi blodprøve. Fra levningene lages det DNA-profiler som sammenlignes med blodprøver fra pårørende. Så langt har rundt 30 familier meldt seg for prosjektgruppen.
Identifiseringen utføres av eksperter fra Bosnia som har lang erfaring med tilsvarende arbeid fra massegraver etter Balkan-krigen. Levningene av de norske frontkjemperne lagres i nærheten av St. Petersburg. Når en sikker identitet er fastslått kan de pårørende velge å hente levningene hjem til Norge for å gravlegge vedkommende. De som ikke blir identifisert vil bli gravlagt i en fellesgrav i Russland.
Historien til en av de fem Stavanger-mennene som falt i Karelen, «Svein S.», er utførlig beskrevet i Gunnar Skadbergs bok «Livet er å velge» fra 1989.
Kommentarer