Tore Lende er dømt til å leve på kommunens minstesatser for livsopphold resten av livet. I ti år har han kjempet for å få politikere til å forstå problemene til gjeldsofre og fattige.
AV: tor gunnar tollaksen
Tenk deg at du opparbeider gjeld du ikke klarer å betjene. Kanskje mister du jobben og oppdager at systemet som skulle fange deg opp ikke fungerer.
For Sandnes-mannen Tore Lende oppsto problemet første gang på begynnelsen av 1990-tallet. Bedriften han drev kom i økonomisk uføre, og samarbeidsproblemer med en partner førte til rot i papirene. Lende fikk en skjønnsligning, som senere viste seg å være feilaktig. Den var ikke mulig å gjøre om. Mot seg hadde han et krav på over én million kroner som han ikke kunne betjene. Etter noen år steg beløpet til over fem millioner kroner.
Siden mesteparten dreide seg om skattegjeld, hadde han ikke mulighet til å få gjeldsordning.
Svart arbeid
- Folk som starter aksjeselskaper kan gå konkurs og senere begynne på nytt igjen. De som starter enkeltmannsforetak setter liv og helse på spill. Politikerne oppfordrer folk til å utvikle egne ideer og starte bedrifter, men det finnes ikke noe sikkerhetsnett som på et tidlig tidspunkt fanger opp de som mislykkes, forklarer han.
I dag går alt han tjener, over 4.000 kroner, til kemneren. Gjelden, som stadig vokser, klarer han aldri å betjene. Den forsvinner først når han dør. Og her er også kjernen i Lendes problemstilling. I stedet for at folk jobber og tjener penger for igjen å bidra med skattepenger i statskassen, holdes de nede.
- De verste voldsforbrytere og drapsmann soner sin straff og får en ny start. Gjeldsofre som ikke får gjeldssanering, kan aldri reise seg igjen. Vi har lovens strengeste straff. Mange lever på utsiden av samfunnet. Det finnes flere tilfeller hvor namsmenn har oppfordret til svart arbeid for at folk skal kunne klare seg, sier Lende.
Kjempet i ti år
Lende vet om flere gjeldsslaver som har tatt livet sitt. Selv tok han opp kampen og har de siste ti årene kjempet for at politikere, bankfolk og andre i offentlige instanser skal se de markedsøkonomiske kreftene som bidrar til at folk holdes nede. Han regnes blant Norges fremste eksperter på hvordan strukturer i samfunnet er med på å kvele folk i økonomisk krise.
Selv om han i det siste har sporet en viss forståelse hos politikerne, har ingen grepet skikkelig fatt i problemstillingen og satt den på dagsorden. Han undrer seg over hvorfor samfunnet tillater at folk tynes fra de havner i økonomisk uføre til de dør.
- En ting er det at folk mister alt de eier og havner ut i psykisk uføre. Noe helt annet er den holdningen folk blir møtt med ved offentlige instanser. Menneskeverdet er null verdt, og folk nederst i det økonomiske hierarkiet blir stemplet som kriminelle. Hvilke krefter i samfunnet er det som aksepterer en slik holdning, spør han?
tor.gunnar.tollaksen@ aftenbladet.no
ANTALL: Det er åpnet 27.707 gjeldsordnings- forhandlinger siden ordningen trådte i kraft i 1993.
STORT FRAFALL: Rundt en tredjedel av folk som havner på gjeldsordning mister eller fullfører aldri ordningen. Mørketallene er store, og Gjelds- offeralliansen regner med at 70.000-80.000 nordmenn kan kalles gjeldsofre.
MANGE SLITER: Tall fra Statens institutt for forbruksforskning viser at 90.000 husholdninger har tilbakevendende økonomiske problemer.
Kommentarer