– Våre ungdommer venter mellom fire og tolv måneder på behandling, sier Lisbeth Skibenes, prosjektleder for hjelpetilbudet K 46 (se faktaboks).
Mandag 1. september kom en ny lovfestet frist på 65 dager - det vil si litt over to måneder - før unge under 23 år må få behandling.
Både mangel på avrusningsplasser og mangel på tilpassede behandlingsplasser for unge skaper - ifølge Skibenes - lange ventetider lokalt.
– Systemet har mangler i forhold til flyt og samhandling, og på veien mister vi unge mennesker.
Flere plasser
Randi Mobæk, leder ved avdeling for unge voksne på Stavanger Universitetssjukehus (SUS), nikker samtykkende.
– Vi har god kapasitet til å utrede og gi tilbud som ikke innebærer innleggelse. Det er på døgnkapasiteten skoen trykker. Vi har altfor få plasser her lokalt, og tilbudet burde vært bedre tilpasset for unge.
Ønskelisten ligger klar: Antallet avrusningsplasser Helse Stavanger har tilgang må utvides fra ni til 20. 47 nye overnattingsplasser, noen til langtidsbehandling og noen til kortere opphold.
–Rusfeltet har slitt med underkapasitet i 20 år. Nå må det skje noe, og det er mest kritisk for de unge, sier Mobæk.
Dyrt å kjøpe
Totalt sett kjøpte Helse Stavanger 145 gjesteplasser (behandlingsplasser utenfor eget foretak) innen rusfeltet i 2007. Kostnad: 37,4 millioner kroner. Hittil i år har helseforetaket kjøpt slike plasser for 30 millioner kroner. Disse pengene vil Randi Mobæk ved SUS og Kristin Mohn ved Psykiatrisk ungdomsteam (PUT) heller bruke til lokale behandlingsplasser.
– Aller mest ønsker vi oss et eget «terapeutisk samfunn» med 20 plasser. Dette er tilbud tilpasset unge, der de får en «ny» oppdragelse. De går gradvis fra ansvarsløshet og rus til ansvar og rusfrie liv, sier Mobæk.
I 2007 kjøpte SUS plass for 24 pasienter ved terapeutiske samfunn andre steder i landet.
Ventetid
Hvilket tilbud unge får mens de venter på behandling, er også viktig.
– Vi må ikke plassere dem sammen med «drevne» rusmisbrukere i midlertidige botilbud, mener Mobæk.
Målet er at K 46 i Stavanger skal få sju senger. Et sted å forberede behandling, med fagfolk i nærheten.
I Sandnes er drømmen 20 lavterskelplasser i et tverrkommunalt samarbeid.
Vanskelig gruppe
Det er de psykiatriske ungdomsteamene som avgjør hvilken behandling unge rusavhengige skal få.
– De kommer til oss når festen er slutt. 98 prosent går videre til en form for behandling. Ofte er det nærmiljøet som merker at ungdommen ikke er som før. Selv er den unge ambivalent. De sier vet ikke, ja og nei til behandling. Det varierer etter dagsform, sier Kristin Mohn.
Dette gjør det vanskelig for hjelperne å tilnærme seg unge rusmisbrukere.
– Vi har så dårlig tid på oss. Unge trenger behandling raskere enn eldre. Ett år i rus for en tenåring kan være det samme som ti år for en 40-åring. Vi vil så gjerne at de skal slippe konsekvensene av rusen. Rusavhengighet fører alltid til psykiske problemer, sier Mobæk.
Statsbudsjett
Løsningen blir å spille på lag med nettverket. Støtte foreldre eller foresatte så de holder ut.
– Men motivasjon og støtte holder ikke. Vi må ha et behandlingsapparat. Nå sender vi unge landet rundt til avrusing og behandling. Det koster penger for sykehuset, og det går mye tid for personalet her som må reise for å følge opp før og under behandling. Unge har generelt sett ikke godt av å brytes opp fra skole, venner og familie på den måten, sier Mobæk.
– Totalt 58 nye lokale plasser, hvem skal betale?
– Helse Vest får 26 millioner kroner til opptrappingsplanen for rusfeltet i statsbudsjettet for 2009. På landsbasis er 5 millioner kroner satt av til samhandling. Det er mye vi kan få til i samarbeid med kommunene, sier Randi Mobæk.
Styret i Helse Stavanger har også vedtatt å styrke det lokale tilbudet framfor å kjøpe plasser andre steder i landet.
Kommentarer