Charlottenlund byens finstue?

Dette huset har sjel, konstaterer Anne Grethe Rihm. Da hun kjøpte Charlottenlund ved Breiavatnet for åtte år siden, ble huset omtalt som en rønne.

Men huseieren holdt hardnakket på at huset hadde en særegen atmosfære som burde tas vare på. Det skulle koste henne dyrt.

Flere års hardt slit med restaureringsarbeid forsvant bokstavlig talt i røyk da Charlottenlund brant for to år siden.

Det var et hardt slag for huseieren og alle hennes planer om å rehabilitere huset mest mulig tilbake i tid. Uerstattelige vinduer, dører og tapeter strøk med. Nå er det meste kopiert etter antikvariske tegninger.

Til helgen åpnes dørene til det nå ferdig rehabiliterte huset. I første etasje er det restaurant med inngang fra byparken. Her er opprinnelig teglstein fra Malde teglsteinsverk tatt vare på.

Fornem spisesal I andre etasje kommer vi inn i den fornemme spisesalen. Her kan selskap på 40-50 mennesker leie seg lokaler og hygge seg under gipsrosetter og prismekroner. På toppen er det laget i stand fem rom for overnatting. Her var det tidligere to leiligheter. En besøkende gjenkjente utsikten over Breiavatnet fra tante Klaras sofa. Jeg har prøvd å kopiere det gamle. Jeg var fryktelig lei meg da de sjeldne kirkevinduene fra 1700 tallet gikk tapt. De hadde einernagler. Men nå har vi altså fått laget kopier, sier Anne Grethe Rihm og viser rundt i huset. I spisesalen har hun funnet fram til den underste fargen, en dus blåfarge. Dobbeltdørene er kopier av de gamle. Gardiner og atmosfære er lånt fra århundreskiftet. En ny grunnmur er satt opp utenfor den gamle. Gamle heller over jordgolv inne i huset er nå flyttet til uteplassen. Huset har fått tilbake sin veranda. En nisje i brannmuren er avsatt til den gamle ovnen. Trappen som strøk med i brannen, er kopiert. Det har vært så mye arbeid og slit at jeg mang en gang har lurt på hva jeg holder på med. Men nå satser jeg på at byens befolkning vil sette pris på at Charlottenlund er restaurert, sier Anne Grete Rihm. Til arbeidet har hun hatt god hjelp av sin mann Mahmut Körk. Han fikk jobben med å renske hver en murstein til ny bruk. Nå er han restaurantier. Spennende historie Charlottenlund er et hus fullt av historie. Huset ble bygget i 1828 av fogd Eilert H. Schiøtz som ønsket et sted med frisk luft for sin kone Charlotte. Familien bodde egentlig ved Domkirkeplassen, men hadde Charlottenlund som landsted. For å komme dit, måtte de passere bygrensen og tollstasjonen i Kongsgaten. Inne i byen hadde den danskættede familien privatlærer til sine sju barn. En av disse lærerne var Due hvis navn lever videre i Duesalen i Ynglingens hus på Lassa. Schiøtz åpnet dørene til huset sitt og lot Due undervise byens barn på søndager. Dette ble en forløper til dagens søndagsskole. Charlottenlund ble bygget på en bit av en stor eiendom som tidligere tilhørte kannikene (en munkeorden knyttet til Domkirken)i Stavanger eide. Ifølge Rihm skal det ha vært en kirke i dette området, men den forsvant i forbindelse med Svartedauden. Kirkeeiendommen kom da inn under kannikene. Fasjonabelt konditori Etter at Schiøtz hus ble solgt, bodde flere ordførere på Charlottenlund. Før århundreskifte ble det konditori i huset. Det skulle bli byens mest fasjonable konditori der blant andre Alexander Kielland var fast gjest. Huset fikk også en bakeriavdeling mens toppetasjen ble benyttet til bolig. I 1908 dukket en stor murbygning opp foran Charlottenlund.

Det var Nesting som drev Europas mest moderne fargeri og garveri. Det var ikke særlig populært at Breiavatnet ble fylt med all verdens farger. «Det ømme punkt» førte til at kommunen overtok bygningen. Da Anne Grethe Rihm kjøpte Charlottenlund i 1992, ble den fine spisesalen brukt til spiserom. Amnesty, en fotterapeut og den kommunale pensjonistklubben hadde kontorlokaler og loftsetasjen hadde to leiligheter. eldri.storhaug@ stavanger-aftenblad.no