Vakkert: Lystgården fra begynnelsen av 1800-tallet kan trygt kalles en pryd for Stavanger, og er ett av de få vel bevarte anleggene i sitt slag i hele landet. Riksantikvaren holder på å frede Hindal med den praktfulle parken rundt, og skriver i sitt varsel om oppstart av fredningssak fra 1999:
«Det er viktig at anlegget ikke bygges ytterligere inn».
Ikke desto mindre ble det etter den tid vedtatt en reguleringsplan som tillater konsentrert småhusbebyggelse. På en tre måls tomt som grenser til Hindal-parken, ønsker et aksjeselskap å reise tre toetasjes hus med til sammen ti leiligheter.
- Sjenerende
- Blir disse husene reist, faller gårdens næringsgrunnlag bort. På tegningene er bygningene plassert 15 meter fra stallen, og 50 meter fra kennelen vi driver, sier Åse Tofte, som bor på Hindal gård og i mange år både eide og drev den. Nå har hun overlatt eiendommen til sitt barnebarn Tor Tofte, som er sjuende slektsledd på gården på Hinna.
- I ti leiligheter vil det bo til sammen anslagsvis 30 mennesker. Dermed blir trafikken til og fra svært sjenerende for hestene. 50 hunder i kennelen har ikke problemer med 30 naboer, omvendt er det annerledes. Å sitte på terrassen en varm sommersettermiddag med 50 hunder et steinkast unna, kan skape irritasjoner. Følgene er det ikke vanskelig å tenke seg, og da blir det Hindal som trekker det korteste strået, sier Tor Tofte.
Han og Åse Tofte er imidlertid mer opptatt av gårdens fremtid som kulturperle enn av sitt eget levebrød. Når gården blir fredet, er det naturlig å tro at den på sikt skal være åpen for publikum, og da burde en del av de tre målene bli brukt til parkering og atkomst, mener Åse Tofte.
Ettersyn
- Kommunen bør overta denne tomten, enten ved kjøp eller ekspropriasjon, til hele byens beste. Sammen med naboene her kommer vi til å protestere alt vi kan mot byggingen, sier Åse Tofte.
Kommunalstyret for byutvikling i Stavanger vedtok sist torsdag at forslaget til bygging av de tre husene legges ut til offentlig ettersyn, men først når forslaget er omarbeidet. Blant annet må mønehøyden senkes, og det må lages en modell som viser hvordan husene vil ta seg ut i terrenget.
Venstres Helge Solum Larsen la i kommunalstyret frem et forslag om at tomten, også kalt «Hestemarka», ikke skulle bebygges i det hele tatt. Forslaget fikk bare hans egen stemme.
- Riksantikvaren har brukt veldig lang tid på fredningen, og nå bør vi snarest høre fra ham igjen, sier Solum Larsen. Reguleringsplanen tillater en ganske sterk begrensning av byggingen på denne tomten, som grenser til et unikt anlegg, bemerker venstremannen. Å finne penger til å kjøpe tomten, er ikke så lett i dagens økonomiske situasjon, legger han til.
Lederen i kommunalstyret, Greta Bryne (Ap), stemte med flertallet. Hun understreker at tomten ble solgt under forutsetning av at den kunne bebygges, slik reguleringsplanen tillater. Bryne var i sin tid med på å vedta denne planen.
- Jeg mener utbygging bør kunne tillates med de tilpasninger vi nå krever, uttaler Bryne.
ludvig.lorentzen@aftenbladet.no
Kommentarer