Barnevernsbarn ble IQ-testet

De mislyktes på skolen, hadde atferdsproblemer og strøk på IQ-tester. På 1960- og 1970-tallet var det ikke uvanlig at barnehjemsbarn ble utredet av psykologer og stemplet som svake eller evneveike.

Hjelpeklasser eller evneveikeskoler ble gjerne foreslått som løsningen på skoleproblemene.

- Ved å kalle oss dumme var det lett å avvise historiene våre om juling som fantasi, mener tidligere barnevernsbarn.

Aftenbladet har sett papirene til tre av dem som har vokst opp på Bethania Waisenhus og Strømvik. De kan dokumentere testene de gjennomgikk og oppfølgingen de fikk.

Inger var skadet
Inger Krogh (44) var bare en baby da hun ankom Waisenhuset på 60-tallet. 11- 12 år gammel gjennomgikk hun en IQ-test samt flere andre personlighetstester. Resultatene var dårlige.

Inger blir beskrevet som vanskelig og evneveik. Barnepsykologene mente jenta var skadet under oppveksten. De slo fast at hvis hun ikke fikk profesjonell hjelp på en institusjon, ville livet hennes utvikle seg i negativ retning.

Barnevernskontoret i Stavanger søkte om behandlingsplass, men det ble ikke noe av.

En psykolog på barnepsykiatrisk avdeling undersøker Inger i 1974. Han skriver i sin rapport at Inger møter opp med sammenklistret øye, og at hun forteller at hun er slått av betjeningen på barnehjemmet. Hun har visst vært frekk i kjeften, noterer han seg.

Lite skjer, ifølge Inger.

I et senere møte med den samme psykologen forteller Inger også at betjeningen på Waisenhuset mistenker henne for å vanke i miljøer som eksperimenterer med hasj og sniffing. Psykologen skriver at Inger benekter dette, og at han selv ikke vil gå videre inn i problematikken.

Sint
Inger Krogh ble forbannet da hun som voksen leste rapportene om seg selv som barn.

- Jeg kom til Waisenhuset ni måneder gammel. Hvorfor var det ingen som reagerte og konkluderte med at jeg hadde blitt skadet der. Istedenfor blir jeg stemplet som dum. Jeg blir så sint.

Inger er blitt 44 år og mor til tre. Bak seg har hun tunge år med psykiske problemer, et liv på rehabilitering og sykepenger.

Nå opplever hun endelig at barnehjemsbarna blir trodd når de sier de vokste opp i et helvete. Rett etter påske starter granskingen av barnevernet i Rogaland mellom 1954 og 1993. Inger har en lang historie å fortelle.

- Mest bitter er jeg på at mine problemer har gått ut over ungene mine. Da de trengte meg mest, fikk jeg behandling for skadene en traumatisk barndom har påført meg. Jeg er bitter på psykologen, på barnehjemmet og på barnevernet. Hadde jeg blitt skikkelig fulgt opp den gang, kunne jeg hatt et fullstendig annerledes liv i dag, mener Inger.

- Ble merket
Omtrent samtidig med at Inger Krog fikk sin «diagnose» tidlig på 1970-tallet, ble nok et Waisenhus-barn utredet av psykologer.

- Jeg ble stemplet som idiot, og merkelappen fulgte meg hele skoletiden. Når jeg i ettertid har lest papirene mine skjønner jeg hvorfor jeg ble behandlet som jeg ble på skolen. Læreren min så på meg som dritt, sier Waisenhus-barnet som er blitt en mann på 39 år.

Han kom til Waisenhuset som femåring og flyttet rett inn på et av de «verste» hjemmene.

- Jeg er bitter fordi jeg ikke ble skikkelig fulgt opp. Hadde jeg blitt tatt på alvor den gangen i 1974/75, og fulgt opp i årene etterpå, hadde livet mitt kanskje ikke vært så ødelagt som det er i dag, sier 39-åringen.

I en rapport fra skolepsykologisk kontor kan vi lese at han som 2. klassing trolig hadde bedre evner enn han fikk utnyttet.

«Det synes som om guttens oppvekstmiljø har vært lite stimulerende og at dette kan virke hemmende på han», står det svart på hvitt.

39-åringen ser fram til å fortelle hele livshistorien sin til utvalget som skal granske barnevernet i Rogaland.

- Alt ble snudd på hodet på Waisenhuset. Der vi skulle hatt kjærlighet, fikk vi bank istedenfor. Bestyrerinnen stakk oss med nåler, slo og vasket kjeften vår med grønnsåpe. Der vanlige folks fantasi stopper, der begynte vår virkelighet. Vi ble følelsesmessig helt skrudd og ødelagt for livet, hevder 39-åringen.

Han er uføretrygdet på grunn av psykiske problemer.

Penger for barndom
En 43-åring, som hadde hele barndommen sin på barnehjemmet Strømvik i Stavanger, ga også omverdenen signaler om at noen var veldig galt i livet hans. Gutten ble vurdert plassert på skole for evneveike.

Han var 11 år da han ble utsatt for evneprøver av forskjellig slag, blant annet ble han IQ-testet. Testene gir varierende utslag, men tilsynsnemnda vedtar overføring til hjelpeklasse med mulighet for overføring til evneveikeskolen på Tjensvoll.

Mannen som er 43 år i dag, fikk billighetserstatning fra staten i 2000. Stavanger barnevernsnemnd får skylden for skadene mannen pådro seg under oppveksten med mishandling på barnehjemmet Strømvik.

Skolen og Pedagogisk psykologisk tjeneste blir frikjent fordi en antar disse ikke kunne vite at gutten hadde det vondt på barnehjemmet.

elisabeth.seglem@aftenbladet.no