- Det er ingen tvil om at kommunene bryter loven. Personer skal få hjelp i en vanskelig livssituasjon. Dagens stønader er ikke gode nok, sier advokat Ola Viken.
Viken, som også underviser ved Universitetet i Oslo, er ikke overrasket over variasjonene i sosialhjelpssatsene som Aftenbladet presenterer. Det er slik systemet fungerer.
- Med studentene diskuterer vi om klientene må ha fast abonnement på en lokalavis, eller kjøpe VG og Dagbladet i butikken. I det virkelige liv handler det om å overleve. Jeg blir flau over forskjellen mellom liv og lære, sier han.
Sosialkontorene på sparebluss
Statens veiledende satser for enslige er 4140 kroner i måneden. Ti kommuner i Rogaland ligger under dette beløpet. Det er kommunene som vedtar satsene. Saksbehandlere ved sosialkontorene har rett til å vise skjønn i hvert enkelt tilfelle.
- Loven legger opp til et langt høyere stønadsnivå enn det som er tilfelle i dag. Stønaden tar også utgangspunkt i at hver måned har 28 dager. Det er med andre ord lagt opp til at sosialklienter skal sulte en måned i året, sier Viken.
- Ansvarspulverisering
Selv om politikere i valgkampen har gitt signaler om å se på problemene i Fattig-Norge, har styresmaktene stort sett lukket øynene og lagt ansvaret på kommunens skuldre.
- Ansvarspulverisering. Storting og departement skyver kommunene foran seg. Kommunene har ansvaret, men de kutter i stønadene og krever at sosialkontorene går på sparebluss. En ond sirkel, sier advokat Viken og utdyper:
- Sosialtjenesteloven er unntatt for fri rettshjelp, og det er uhyre sjelden at saker kommer opp i retten. Selv det å klage til Fylkesmannen viser seg å være svært vanskelig for de svakeste i samfunnet, forklarer han.
Viken er ikke i tvil om at domstolene kunne kjenne sosialstønadene ugyldige og kreve at kommunene øker satsene betydelig.
- Hører hjemme på skraphaugen
- Dette er fattigkassen i ny fasong. Du kommer med lua i hånda og ber fint om hjelp. Bak skranken sitter det en saksbehandler og avgjør hvor mye du får utbetalt. Noen er sjenerøse, andre er restriktive. Systemet hører til på skraphaugen og er overmodent for betydelige reformer, sier Kjell Underlid, som er psykolog med hovedfelt innen sosial marginalisering.
To problemer
Underlid underviser ved Høgskolen i Bergen og har skrevet boka «Fattigdommens psykologi», hvor han følger 25 sosialklienter i et halvt år. Han ser to hovedproblemer med dagens system:
- For det første er det ikke mulig å leve et anstendig liv på sosialhjelpssatsene. Mennesker marginaliseres og stenges ute fra samfunnet. For det andre er det store kommunale variasjoner. Levekostnadene er de samme i hver kommune, likevel opererer kommunene med forskjellige tall - helt uten grunn, sier han.
Både Viken og Underlid mener at Sifo-budsjettet (se tabell) må være et minstekrav for stønad. Men heller ikke det gir rom utskeielser.
- Det beste er om staten tar styringen i sosialhjelpen, sier Underlid.
tor.gunnar.tollaksen@ aftenbladet.no
Kommentarer