- Jeg har ikke råd til middag hver dag

- Staten har tvunget meg til å være sosialklient i enda to år, før jeg får varig uføretrygd. Tidligere var jeg et sosialt og aktivt menneske. Jeg kunne ta en tur på kino og gå på kafé. Nå har jeg ikke penger. Det handler om å overleve. Jeg skjærer til beinet og spiser heller ikke middag hver dag. Uten gode venner og familie, vet jeg ikke hvordan jeg skulle klart meg, forklarer hun.

Siden 1999 har 53-åringen vært bruker av sosialtjenestene, da en kronisk hudsykdom satte en foreløpig stopper for videre yrkeskarriere.

Gjennom Aetat har hun eksamen fra videregående skole og fra Næringsakademiet. Forverret sykdomsbilde førte til at hun ikke kom ut i jobb. Nå må hun klare seg på Sola kommunes standardsats på 4140 kroner i måneden.

Møtet med sosialkontoret karakteriserer hun som et lotterispill som skaper stor usikkerhet.

- Jeg går med en klump i magen og lurer på hva jeg kan kreve hver måned. Det er en evig kamp. Etter to år på sosialhjelp fikk jeg innvilget søknad om kleskjøp, med klar beskjed om at det var et engangsbeløp som jeg ikke trengte søke på igjen. Menneskeverdet betyr ingenting i dette systemet, sier hun.

Selv om systemet bryter henne ned, er det en kampklar kvinne som forteller historien til Aftenbladet. Flere ganger har hun tatt kontakt med politikere for å forklare situasjonen hun og mange andre opplever.

- Politikere forstår ikke situasjonen. Jeg måtte forklare KrFs Bjørg Tysdal Moe nøye, før hun fattet hvordan livet mitt er nå. Da bare måpte hun. Høyre har jeg også satt på plass. Det partiet sørger ikke akkurat for romsligere kommuneøkonomi. Det er skammelig at politikerne bare lukker øynene og ignorerer problemet, sier hun og legger til:
- De står først i køen når katastrofene rammer i utlandet, men de bryr seg ikke om livet i sin egen bakgård, sier Larsen som har politikerne langt oppi halsen og ikke vet om hun skal bruke stemmeretten ved valget.

tor.gunnar.tollaksen@ aftenbladet.no