På Kvitsøy bygges verdens aller første landbaserte oppdrettsanlegg for hummer.
AV: tor inge jøssang
KVITSØY: I Ydstebøhavn viser en byggegrop med singel og forskaling hvor hummerfabrikken er under oppføring. Her skal det i første omgang settes opp et rundt kar med 10 meter diameter. Oppi karet skal 8.000 hummer vokse til de er akkurat passe store som forrett på luksusrestauranter.
- Vi bygger hummerfabrikken etter hyllevareprinsippet, hvor dette er første modulen. Hver modul har kapasitet til å produsere 2-2,5 tonn hummer per år, altså 5-10 prosent av villfangsten i Norge, forklarer Asbjørn Drengstig i Norwegian Lobster Farm (NLF).
Marinbiologen har sammen med broren Tormod Drengstig, Rudolf Svensen og Ivar Kollsgård forsket på problemstillingen landbasert hummeroppdrett i Fiskernes Hus på Kvitsøy. I løpet av fem år har de prøvd ut like mange prototyper. Den endelige løsningen er patentert i 34 land og gjør landbasert oppdrett av hummer lønnsomt, ifølge NLF. Det har ingen andre klart.
Hver enhet koster 1,5-2 millioner kroner. Med kilopriser på 220-260 kroner per kilo, vil oppdrettsanlegget omsette delikatesser for 600-700.000 kroner årlig. Omsetningen og fortjenesten vil øke i takt med antallet moduler kar som settes i drift.
Selskapet har utviklet et karkonsept som er tilpasset den patenterte oppdrettsteknologien. Dette karkonseptet produseres i Sri Lanka. Første forsendelse ble sendt nordover i sist uke. Med full produksjon og 10 moduler i sving vil anlegget produsere 25 tonn hummer årlig. Det tilsvarer omtrent halvparten av det som fanges i Norge i dag.
Norwegian Lobster Farm jobber med et designprosjekt og merkevarebygging for porsjonshummer. Selskapet lager også en eksportplan med markedsanalyse rettet mot Sverige, Frankrike og Norge. I tillegg satses det på salg av teknologi og utstyr.
- Markedet er umettet både i Norge og internasjonalt, og det vil derfor være behov for å sette opp mange nye anlegg langs hele kysten og i Europa for å dekke etterspørselen. Vårt oppdrettsprinsipp for akvakultur gjør at man kan bygge billigere og ta investeringene gradvis. Hver enhet er lønnsom i seg selv. Dette er et konsept vi håper å spre på verdensbasis. Oppdrettere kan tilpasse antallet moduler etter tomtestørrelsen. Profitten kommer når det er mange nok enheter i forhold til tomtekjøp og andre basisinvesteringene, forklarer Asbjørn Drengstig.
Norwegian Lobster Farm har fått tilskudd fra Innovasjon Norge og Rogaland fylkeskommune, men ingen private investorer er med utenom oppfinnerne selv.
- Det var kapital tilgjengelig, men betingelsene var for dårlige for oss gründere, sier Drengstig.
HISTORIE: Kvitsøy-hummer har vært merkevare siden 1600-tallet da hollendere reiste til det lille øysamfunnet for å kjøpe hummer. Den gang kunne unggutter fange et par hundre i løpet av en formiddag. Dagens pensjonister husker at det var så mye hummer at den ble kalt havets rotte.
KANNIBAL: Hummeren er en liten, men hissig kannibal som spiser sine brødre og søstre når de skifter skall og har bakkroppen bar. Krypene må derfor leve i atskilte bur. Det har vært en av utfordringene med landbaserte oppdrettsanlegg, som Norwegian Lobster Farm nå mener å ha løst.
PÅ LAND: Etter 20 års forskning konkluderte amerikanske forskere at det er umulig å gjøre butikk ut av landbaserte hummer- oppdrettsanlegg. Det vil Kvitsøy gjøre til skamme. (Foto: Norwegian Lobster Farm)PATENT: Slik ser et hummeroppdrettsanlegg ut.
Kommentarer